I fellesskap gjennom fastetiden – dagens meditasjon

På den tid drev Ånden Jesus ut i ødemarken, hvor han var i førti dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyr; men englene gikk ham til hånde.
Etter at Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea med evangeliet fra Gud og forkynte: «Tiden er inne, og Guds rike er nær. Vend om, og tro på Evangeliet!»

Jeg har alltid likt å høre disse ordene under utdelingen av askekorset: Vend om, og tro på Evangeliet! For meg ligger det noe hemmelighetsfullt i dem, et løfte, en forventning, et oppbrudd.

Det samme gjelder for setningen før: «Tiden er inne, og Guds rike er nær.» Guds rike, kommet i Jesus Kristus. Også her: noe hemmelighetsfullt, forventning, oppbrudd…

Hva er min rolle i alt dette? Hva er det Jesus vil?

At jeg tror på Ham, Hans glade budskap: Vår Gud er en barmhjertig å nåderik Gud, en som frelser, en som setter fri. Kan det være noe bedre i verden enn å tro på en slik Gud? Kan jeg stole på Jesus at hans ord er sanne? Kan jeg tro på hans Gud? Kan jeg tro…?

Og Jesus ønsker at jeg skal vende om. For meg har det alltid betydd at jeg vender meg bort fra det som er ondt og syndig i mitt liv.

Det var karmelittpresten Reinhard Körner som forklarte ordet ‘metanoia’ (vend om) under en stille retrett og ga det en enda større mening: Vi skal løfte blikket, utvide vår synsvinkel, forandre vår måte å tenke på, inntar et annet ståsted for å se på ting – og personer. Alle – virkelig alle, ikke noe unntak – er vi Guds barn, og vi bor i Guds gode skaperverk.

Virkelig, et glad budskap! «Vend om og tror på Evangeliet!» Noe som ikke er enkelt, men verdt å øve i denne fastetiden.

Bidrag fra redaksjonen (HHM)