I fellesskap gjennom fastetiden – Å tilgi (del 2)

Dagens meditasjon

Den hellige Ignatius av Loyola, jesuittenes grunnlegger, sier:

«For ikke å dømme urettferdig (lemfeldig dom) må enhver passe på å ta nestens tanker, ord og gjerninger i beste mening.»

Utsagnet er så viktig at den sågar har kommet med i Den katolske kirkes katekisme (2478):

Enhver god kristen må være snarere til å redde nestens utsagn enn til å fordømme det. Dersom det ikke står til å redde, må man spørre ham hvordan det var ment; dersom det var dårlig ment, må han settes på plass med kjærlighet; og er ikke det nok, må man med alle passende midler få ham til å mene vel slik at han kan berges.

Etter svaret på apostelen Peters spørsmål om hvor ofte man må tilgi (se i går), forteller Jesus en lignelse om Guds rike (gårsdagens evangelium):

Og således kan himlenes rike lignes med en konge, som ville gjøre opp sitt regnskap med sine embedsmenn. Oppgjøret begynte, og en som skyldte ham ti tusen talenter, ble ført frem. Han hadde ikke noe å betale med, og derfor befalte hans herre at han skulle selges, med kone og barn og alt han eide, så gjelden kunne bli betalt. Da kastet embedsmannen seg i støvet for ham og bad: «Gi meg bare henstand, så skal jeg betale deg alt sammen.» Hans herre syntes synd på ham og lot ham gå, og eftergav ham til og med gjelden. Men idet embedsmannen gikk ut, kom han over en kollega, som skyldte ham hundre denarer. Dermed grep han ham i strupen og sa: «Betal det du skylder!» Den annen falt ned for ham og bønnfalt ham: «Gi meg bare henstand, så skal jeg betale deg!» Men han ville ikke; tvert imot, han drog avgårde til fengslet med ham, og der skulle han sitte inntil han hadde betalt det han skyldte. Da hans kolleger så hva som gikk for seg, ble de opprørt og gikk og fortalte sin herre det hele. Og hans herre lot ham kalle til seg og sa til ham: «Du slyngel! Alt det du skyldte, eftergav jeg deg fordi du bad meg om det. Jeg viste deg barmhjertighet; burde ikke da også du ha vist barmhjertighet mot din kollega?» Og full av vrede lot han bøddelknektene ta seg av ham, inntil han hadde betalt alt han skyldte. – Og slik kommer min himmelske Far til å gjøre med dere, dersom ikke hver enkelt av hjertet tilgir sin bror.

Jesus sier: Guds rike er som denne kongen. Gud tilgir. Om og om igjen – når vi angrer og ber Ham om å tilgi oss. Men hvis vi avslår Guds invitasjon om å være barmhjertig, hvis vi velger en annen vei, så tar Gud oss på alvor. Da gjør Han med oss det som vi selv har valgt. Embedsmannen skjer ikke urett ved at kongen handler på denne måten. Han får det som han uansett har fortjent. Han får det som han selv har funnet passende, ellers hadde han forholdt seg annerledes mot sin kollega.

Hva gjør vi altså mot våre medmennesker? Kan vi tilgi? Kanskje er det derfor så viktig at vi ber i hver Fader vår:

Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.

Det finnes et sikkert tegn på Guds tilgivelse: når du tilgir din neste. (Hermann Häring, *1937; tysk katolsk teolog)

Foto: Hellige Ignatius, liagard.no