Dagens meditasjon
Fra p. Ragnars preken 3. søndag i fasten: “En av de tingene som vi er så alt for raske til å glemme er det faktum at Gud alltid er med oss og passer på oss og at Gud har omsorg for oss. Gang på gang ber derfor Jesus oss om ikke å gjøre oss avhengige av egne ressurser eller materielle ting. Han hjelper oss til å forstå hvordan vår tro og tillit ene og alene tilhører Gud. Han ønsker at vi skal forstå at Gud passer på sine barn – de som stoler på ham.
Teorien kjenner vi, men det blir likevel ikke enklere å få til av den grunn. For vi vet at dersom vi ønsker å oppnå noe her i verden, så må vi jobbe hardt for det. Og mange gjør nettopp det: de jobber hardt for å bedre sine levekår; de jobber for å gi sine barn muligheter de selv ikke hadde; de jobber for å skape seg en bedre fremtid. Det å finne balansen her er ikke så enkelt.”
Denne balansen har den hl. Ignatius av Loyola beskrevet på følgende måte:
“Vi må stole på Gud som om alt var avhengig av oss, ingenting av Gud. Men vi må bruke våre krefter som om alt avhenger av Gud, ingenting av oss.”
Et berømt sitat som blir oversatt og tolket ulikt. P. Vitus Seibel SJ, en tysk jesuitt, skriver følgende:
“Vårt svar på verdens utfordringene trenger ikke å være et stadig mer hektisk tempo. Den som vet at Gud er med oss i våre tanker og gjøremål, trenger ikke å late som om han personlig måtte bære all elendighet i hele verden. I sin bitterhet trenger han ikke være en konstant bebreidelse for de andre som ennå ikke har forstått alvoret i situasjonen og derfor ikke hele tiden går rundt med et dystert ansikt.
Man bør gjøre alt, men i troen på at Gud forblir den siste autoritet og at han forblir trofast mot oss til tross for ulykkene vi finner i denne verden og som vi ofte deltar i. Vi trenger ikke å være lamslått av det som skjer her. De som er forankret i Gud kan rolig utføre sin tjeneste. Nettopp fordi verden ikke er den ultimate og høyeste for kristne, kan de utføre sin tjeneste i verden med nøkternt mot.
På denne måten kan en holdning oppstå og vokse mer og mer som vet hvordan man kombinerer engasjert alvor og hellig ubekymrethet i fruktbar spenning.
Ikke en dårlig blanding, synes det meg for Guds rikes komme.”
(Fra: entschluss 52 (1997), H.11, 25-27)
Foto: Sieger Köder, I Guds hender, Katholische Kirche Steiermark
Fortsettelse i morgen.