Dagens meditasjon over dagens evangelium Joh 12,1-8
Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, der hvor Lasarus bodde – han som Jesus hadde oppvakt fra de døde. Der ble det holdt et gjestebud for ham, og Marta vartet opp, mens Lasarus var blant dem som satt til bords med ham. Men Maria kom med et pund ekte og meget kostbar nardusolje og salvet Jesu føtter, og efterpå tørret hun dem med sitt hår. Hele huset ble fylt av parfymeduften. Da sier en av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulle forråde ham: «Hvorfor er ikke denne salven heller blitt solgt for tre hundre denarer, til beste for de fattige?» Men dette sa han ikke av omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv; han hadde nemlig kassen, og stakk til side av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne bare; hun gjemte den til min gravferd. Fattige har dere alltid blant dere; meg derimot har dere ikke alltid.»
Maria av Betanias kjærlighet til Jesus kjenner ingen grenser. Hun gir alt for ham, sløser med det beste hun har. De som ikke selv har en like stor kjærlighet til Jesus, blir misunnelig og kan ikke forstå det hun gjør. Men Maria har allerede vist tidligere at hun kan skjelne hva som må til på et viktig punkt i livet.
‘Kun ett er nødvendig’, sa Jesus denne gang, og dette nødvendige gjør Maria (Luk 10,38-42). Denne gang satt hun seg ned ved Jesu føtter og lyttet til det han sa. Hennes søster Marta klaget da over at hun ikke hjalp på kjøkkenet for å berede mat til den høye gjest Jesus. I dagens evangelium er det Judas som ikke er enig i at Maria sløser med en meget kostbar salve. I begge tilfeller forsvarer Jesus Marias handlinger.
Judas har et fornuftig argument mot denne salvingen av Jesu føtter. Men Maria er ikke styrt av fornuftens regler, hun styres av kjærligheten. Hun viser Jesus den kjærlige æren som tilkommer ham. Det er de kongelige mennesker som blir salvet i den bibelske tradisjonen. Det å salve Jesus rett før hans død viser at Maria intuitivt skjønner hva hans disipler ennå ikke makter å forstå: Jesus er ikke den – etter menneskelig skjønn – triumferende, men den lidende Messias (se også dagens lesning Jes 42,1-7). Kun på denne måten blir frelse til, finner vi uendelig kjærlighet – gitt til oss uten vederlag.
Bilde: Maria salver Jesu føtter, St. Jakobus, Steinbach, Baden-Baden, Wikimedia Commons