Dagens refleksjon over Jesu død på materpælen (Joh 19,28-30)
Nå visste Jesus at alt var ført til ende. Og for at Skriften helt ut skulle oppfylles, sa han ✝ «Jeg tørster.» Det stod et kar der, fylt med eddik. Noen tok da og mettet en svamp med eddik, festet den til et spyd og førte den til hans munn. Og så snart han hadde fått eddiken, sa han: ✝ «Det er fullbragt.» Så bøyde han sitt hode og utåndet.
Jesus dør på korset. En av de mest brutale måter å torturere og henrette et menneske på. Og dette skal ha vært Guds vilje? Har Gud krevd et slik offer av sin Sønn? Har Gud krevd blodig soning for våre synder?
Er det ikke heller slik at Gud har sendt sin Sønn til verden for å vise oss hvem Gud er? Ja, Gud har gitt sin Sønn i våre hender. Og Gud visste hvordan menneskene ville ta imot Kristus og hvordan det ville gå med ham til slutt. Men – Jesu død er et sterkt tegn på hvor høyt Gud elsker oss: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine” (Joh 15,13). Det har Jesus sagt i avskjedstalen til disiplene. Et like sterkt tegn som hans død er Jesu liv, hans forbilde og hans lære. Jesus har vist oss hvordan vi kan leve – og dø – i forening med Gud.
Jesus har gang på gang gjort det tydelig at Gud er kjærlig og barmhjertig. Og at det er Guds ønske at vi elsker Gud. For å kunne elske trenger vi frihet. Uten frihet ingen kjærlighet. Ja, Gud visste hvordan det skulle gå med Jesus. Men Gud tok denne risikoen, denne sjansen. For hvordan kunne vi ellers bli så godt kjent med Gud, hvordan kunne vi ellers komme så nær Gud? Gud ble for oss brød og vin, gitt til oss, vår næring på livsveien (jfr. p. Ragnars preken på Skjærtorsdag). Jesus har fullbrakt dette på korset.
Men i bunn og grunn kan vi verken fullt ut vite eller forklare hva Gud har tenkt, planlagt og gjennomført med og i Jesu liv, død og oppstandelse. Påskens mysterium er og forbli – et mysterium. Våre ord faller for kort. Allikevel må vi prøve å forstå, å finne ord for det som er så viktig å sentralt i våre liv, i vår tro.
Det vi nok kan si, er: Gud kan gjøre alt om til noe godt. Også Jesu brutale henrettelse. Også alt det vonde vi opplever i våre liv. Ingenting er umulig for Gud. Jesu død på korset kan derfor bli til vår alles frelse, den viser oss hvordan vi i og med Gud kan leve og dø.