I fellesskap gjennom påsketiden – Hellige Katarina av Siena

Refleksjon over dagens evangelium (Matt 11,25-26)

På den tid tok Jesus til orde og utbrøt: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult disse ting for de kloke og forstandige, mens du åpenbarte dem for de små. Ja, Far, slik behaget det deg.» (Matt 11,25-26)

Katarina av Siena er kirkelærer og vernehelgen for Europa. Hun ble født 1347 i Siena, Toskana, i en søskenflokk på 25. Hun ble legdominikanerinne, bodde hjemme i et enkelt rom, tilbaketrukket og begavet med mystiske opplevelser. Så følte hun seg sendt til de mest fattige og marginaliserte. Hun pleiet syke under Svartedauden og ble selv smittet. Hun overlevde og begynte å skrive brev til paven, biskopene og fyrstene for å formidle ett budskap: Fred, pace! Siden 1309 residerte paven i Avignon. Katarina fikk ham vende tilbake til Roma. Katarinas kamp for kirken og pavedømmet kostet mange krefter. Hun døde kun 33 år gammel. Hennes legeme hviler i Dominikanernes kirke Maria Sopra Minerva i Roma.

Evangeliet som leses på hennes festdag (Matt 11,25-30), er valgt med omhu. Pave Benedikt XVI kaller det ‘en juvel i Jesu bønn’. «Jeg priser deg», på gresk exomologoumai (ἐξομολογέομαι) betyr hovedsakelig to ting: ‘å erkjenne på det dypeste plan’ og ‘å samstemme’.

Jesu jubelrop er høydepunktet på en bønnens vei som viser mer og mer det dype og fortrolige fellesskapet mellom Jesus og Gud i den hellige Ånd. Sann erkjennelse av Gud forutsetter fellesskap, relasjon (communio).

Denne erkjennelsen blir til mens vi lever denne relasjonen med Gud, mens vi går troens og bønnens vei sammen med Jesus. Kunnskap og visdom er viktig. Men de kan bli til et hinder i vårt møte med Gud. Vår lengsel etter Gud er preget av det å ikke vite. Veien av å ikke vite, veien til ‘de små’, fører oftere frem til Gud. Det å følge lengselen er derfor en god måte å lete etter Gud.

Katarina av Siena var en bønnens kvinne som visste om erkjennelsen av Gud og menneskene i dypt fellesskap. Og som har gitt oss et eksempel på hvordan vi kan leve det.

Bilde: Katarinas grav under alteret i Dominikanernes kirke Maria Sopra Minerva i Roma (HHM)