Refleksjon over dagens evangelium Joh 15,9-17 – …det er jeg som har valgt dere.”
Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen. … Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre! (Joh 15,9-11.16-17)
Som dere kanskje har lagt merke til, har vi reflektert over teksten fra Johannesevangeliet allerede flere ganger i de siste ukene. Men siden det er dagens evangelium, knyttet til apostelen Mattias, leser vi den en gang til. Og det er bra siden gjentagelser er viktig i det åndelige liv. De hjelper oss at budskapet går/når dypere. (Bilde: Mattias’ gravsted over krypten)
Det å kjenne Guds kjærlighet innerst inne, beskriver evangelisten Johannes som ren glede (Joh 15,11). Denne kjærligheten som bor dypt i oss, Guds tilstedeværelse i oss, er et stort mysterium. Et ‘hemmelig mysterium’ som salmisten (Sal 25,14), Paulus, fransiskaneren Bonaventura, de persiske poetene Rumi og Hafez og den kristne mystikeren Julian of Norwich kaller det. Det må åpenbart finnes noen triste grunner for at det er en så godt bevart hemmelighet! Jesus priser Gud for å «ha skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små.»
Så, hva er det de vise og forstandige ofte ikke kan se? Den store og skjulte hemmeligheten er denne: En uendelig Gud søker og ønsker intimitet med menneskesjelen. Når vi først har opplevd en slik intimitet, er det kun det fortrolige språket til elskere som beskriver opplevelsen for oss: mysterium, ømhet, singularitet, det å være utvalgt, nakenhet, risiko, ekstase, uopphørlig lengsel og selvfølgelig også nødvendig lidelse. Dette er det mystiske vokabularet til de hellige.
Og det er også vokabularet til apostlene som ble sendt til å forkynne budskapet om Guds kjærlighet. Mattias er apostelen som ble valgt ved loddtrekning etter at Judas tok sitt eget liv av fortvilelsen over å ha forrådt Jesus. Etter Judas’ død ble de tolv til elleve. Ved å trekke lodd over Judas’ etterfølger, skulle den hellige Ånd få mulighet til å influere valget. Noen regner Paulus som tolvte apostel og Mattias dermed som trettende. Fortellingen om Mattias’ valg finnes i dagens lesning (Apg 1,15-17.20-26).
Mattias er den eneste apostelen hvis grav ligger nord for Alpene, i byen Trier ved elven Mosel. Det var romerne som har grunnlagt Trier og bragt druene til Moselen. Å besøke graven i benediktinerklosteret St. Matthias kan derfor godt kombineres med vinsmaking (bilde: sarkofag i krypten). Det sies at kaiserinne Helena, mor til den romerske kaiseren Konstantin, har beordret flyttingen av Mattias’ levninger til Trier. Samme Helena skal også ha funnet Jesu kors da hun besøkte Jerusalem, vel 200 år etter Jesu død.
Pinsenovenen (fra latin novena = niende): På de ni dagene mellom Kristi Himmelfartsdag og Pinse bes det pinsenovenen. Det heter at apostlene etter Kristi himmelfart gikk ned fra oljeberget til Jerusalem for å holde trofast sammen i bønn med Maria og de andre kvinnene (Apg 1,12-14). De troende følger deres eksempel ved å be særlig om den hellige Ånds gaver i denne tiden. Kom, hellige Ånd!