Refleksjon over dagens responsoriesalme 68 i anledning nasjonaldagen. Gratulerer hele Norge!
Gud reiser seg, hans fiender spredes.
De som hater ham, flykter for hans åsyn.
Som røken svinner, blir de borte,
som voksen smelter for ilden, går gudløse til grunne.
Men de rettferdige jubler for Herrens åsyn.
De fryder seg og danser av glede.
Syng for Herren, spill for ham.
Fryd dere i Herren, dans for hans åsyn.
Faderløses far og enkers vern
er Gud i sin hellige bolig.
Han gir de ensomme et hjem,
åpner frihetens dør for de fangne.
Salme 68,1-4.6-7
I dag feirer vi Norges grunnlovsdag, Norges nasjonaldag. Begge betegnelsene brukes. Dagen ble feiret fra 1820-tallet. 1814 ble grunnloven undertegnet av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Først i 1947 ble 17. mai en offisiell høytidsdag, flaggdag og arbeidsfri. I dag feirer vi, danser, gleder oss, spiser og drikker noe godt i fellesskap (hvis smitteverntiltakene tillater det).
Vår salme beskriver en slik høytidsstemning. Fiender blir spredt, de rettferdige jubler for Herren. Gud gir de ensomme et hjem og åpner frihetens dør for de fangne. De menneskene som gjennom årtusener sang denne salmen, hadde ofte ikke en grunnlov som vi. Det fantes ikke stater med en godt utarbeidet grunnlov som tok seg av de enkeltes rettigheter og deres verdighet. Derfor var det Gud som de tok sin lit til når deres grunnleggende behov var truet.
Siden vi bor i Norge med sin utmerkede grunnlov, er mange av våre grunnleggende behov dekket. Det gjelder våre rettigheter og vår verdighet, sett fra myndighetenes side. Det gjelder at vi har mat på bordet, et tak over hodet, et godt helsesystem som tar vare på oss osv. Men det å leve Guds lov, det har også med våre og våre medmenneskers grunnleggende behov å gjøre: Det å føle seg elsket, verdsatt og tatt vare på. «Elsk Gud og din neste som deg selv.»
Gjør vi det, så hjelper vi Gud med å fullføre det som er nevnt i salme 68. Da er vi vern til foreldreløse og enker, vi gir de ensomme et fellesskap, vi sørger for frihet til dem som har stengt seg inne med en sorg, fortvilelse eller avhengighet. Dette er et gjensidig prosjekt. Som vi sørger for andre, så tar Gud og de andre seg av oss. Da kan vi fryde oss, juble, danse, synge og spille for Gud. Ikke bare på 17. mai, men alle dager i våre liv.
Bilder sr. Pauline, vår sakristan, som har pyntet St. Hallvard kirke i anledning dagen. Hjertelig takk!