Refleksjon over dagens evangelium Mark 10,28-31 – … og de siste skal bli de første
På den tid tok Peter til orde og sa: «Men vi, vi har forlatt alt og fulgt deg.» Og Jesus svarer: «Ja, og sannelig, det skal dere vite, at ingen har forlatt sitt hjem, sine søsken, sin far og mor, sine barn eller sine marker, for min skyld og for evangeliets skyld, uten at de skal få hundrefoll igjen, her i denne verden – hjem, søsken og foreldre, barn og eiendommer – men også forfølgelser! Og i den kommende verden skal de få det evige liv. Men mange blant de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»
«Den første som fikk idéen om å inngjerde et stykke land og si om det: ‘Det er mitt!’ og som fant mennesker som var enfoldige nok til å tro på det, han var den sanne grunnleggeren til et borgerlig samfunn.» Denne provoserende uttalelsen står i Jean-Jacques Rousseaus bok ‘Diskurs om ulikheten mellom menneskene’ (1755). Rousseau beskriver her opphavet av tenkningen ‘mitt-ditt’. Resultatet, mener Rousseau, er «forbrytelse, krig, drap, nød, elendighet og skremsel». Den som studerer menneskehetens historie, er nok nødt til å anerkjenne Rousseaus syn.
Enda mer radikalt enn filosofen fra Genève tenker faktisk Jesus av Nasaret: Guds rike og eiendom er uforenelig. «Du kan ikke tjene to guder – Gud og mammon» sier han. Rett før dagens lesning hører vi om den rike unge mannen som vil følge Jesus. Men da Jesus sier til ham at han først må selge alt han eier, går den unge mannen bedrøvet bort (Mark 10,17-22). Og så kommer Jesus med den berømte sammenligningen av en kamel som lettere går gjennom et nåløye enn en rik som kommer inn i Guds rike. Disiplene er forferdet da de hører det. Og det er nok også vi, eller? Da disiplene spør hvem som under slike omstendigheter overhodet kan komme inn i Guds rike, svarer Jesus beroligende: «Ingenting er umulig for Gud.» (Mark 10,23-27)
Men, er Jesu svar virkelig beroligende? Det er allikevel en tydelig advarsel som Jesu kommer med her. Hvis vi henger vårt hjerte på de jordiske gods, så blir det vanskelig å ha rom nok for Gud. Vårt hjerte er da opptatt av andre ting. Den som eier mye, har også mye å tenke på, ordne med, forvalte og øke. Det tar tid og krefter. Og fører dermed bort fra Gud.
Derfor må vi øve oss i å gi slipp, slippe oss løs, slippe oss fri. Vi burde prøve å gi slipp på det materielle, på det vi ikke trenger. Men det er mer: Vi kan forsøke å gi slipp på alt annet som binder oss, holder oss i lenker. Det kan være samfunnsrelaterte, sosiale eller familiære ting og relasjoner. Gi slipp! Bli fri! Fordi hele livet får et nytt sentrum i Guds rike. Og dette senteret er Gud – og ikke noe annet.
«Stor, sann spiritualitet handler alltid på et bestemt vis om å gi slipp.»
(Richard Rohr, *1943, US-amerikansk fransiskanerpater og skribent)
Bilder (HHM): Kubjelle på Dovrefjellet i forgårs og stokkand hunn i Skomakerdiket, Bergen