Refleksjon over dagens lesning – Best å overlate det til Gud
På den tid sørget Tobit og bad med tårer idet han sa: Du er rettferdig, Herre, og alle dine gjerninger og alle dine veier er barmhjertighet og sannhet, og en sann og rettferdig dom dømmer du alltid. Kom meg i hu, og se nådig til meg! Straff meg ikke for mine synder og mine forseelser og ikke for mine fedres synder, som de har gjort mot deg…
Samme dag hendte det at Raguels datter Sara i Ekbatana i Media ble hånet av sin fars tjenestepiker; hun var blitt gitt til syv forskjellige menn, men Asmodéus, den onde ånd, hadde drept dem før de hadde hatt noen omgang med henne…
Da hun hørte dette, ble hun meget bedrøvet, og hun ville ha hengt seg; men hun sa til seg selv: Jeg er min fars eneste barn; dersom jeg gjør dette, da blir det til vanære for ham, og jeg fører hans grå hår med sorg ned i dødsriket. Og stående ved vinduet bad hun til Herren. «Velsignet være du, barmhjertige Gud! Velsignet være ditt navn til evig tid! Alt du har skapt, skal evig prise deg. Nå har jeg vendt mitt ansikt og mine øyne mot deg…”
Denne uken leser vi fra Tobits bok, en av de apokryfe skriftene. Tobit er en from jøde som lever i eksil i Ninive, Assyria, sammen med sin kone Hanna og sønnen Tobias. Tobit har stor medlidenhet med jødene som blir drept av de nye makthaverne og som ligger rundt på gatene uten at noen tar seg av likene. Han trosser myndigheten, lister seg ut i mørke og begraver dem. Så får Tobit en øyesykdom som fører til blindhet. Han er veldig ulykkelig, ja, han er så fortvilet at han ønsker å dø. Tobit spør seg hvordan Gud kan tillate at han, Tobit, som er barmhjertig og full av medlidenhet, må nå selv lide så stor nød? I denne situasjonen ber han til Gud (første del av dagens lesning).
Den andre delen av lesningen handler om en ung kvinne, Sara. Hun bor i Ekbana i Media (dagens Iran). Også hun er så plaget at hun vil ta sitt liv. Siden hun er enebarn, skyver hun tanken vekk, setter foreldrenes behov fremfor sitt eget. Sara er forståelig nok dypt fortvilet fordi hennes syv brudgommer døde en etter den andre rett før bryllupsnatten. En demon skal ha tatt deres liv. Og Sara gruer seg til å måtte gifte seg igjen. Heller vil hun dø enn å måtte oppleve en ung manns ende igjen.
I dagens lesning er ikke Saras bønn tatt med i sin helhet. Men allerede hennes første ord gir oss en god pekepinn på hva bønn i sin beste utforming er: Nemlig det å fortelle Gud om alt det som plager oss, men være samtidig åpne for hva Gud vil gjøre med og for oss. Rette vårt blikk bort fra vår nød og hen til Gud, vår barmhjertige hjelper. Det gjør både Tobit og Sara. Og de stoler på at Gud finner den beste veien for dem. Og det gjør Gud, både for Sara og Tobit. Det er ingen mindre enn erkeengelen Rafael som tar seg av de to familier og binder dem sammen ved at Sara gifter seg med Tobias.
I Det gamle testamentets verden forestiller seg menneskene at det er en direkte sammenheng mellom deres handlinger og Guds innflytelse (en forestilling som blusser opp igjen fra tid til annen, for eksempel hos reformatorene Calvin og Zwingli). Feiltrinn blir straffet, gode handlinger belønnet. Et ganske menneskelig skjema som betjener våre behov for rettferdighet og kontroll. Hvordan Gud virker i denne verden, blir derfor ofte innskrenket i henhold til menneskelige kategorier og forestillinger. Mester Eckhart, dominikaner og mystiker på 1200-tallet, la sine tilhørere på hjerte å ikke se på Gud som de ser på sine melkekyr. Les hele sitatet på tysk her.
Det overraskende i Tobits bok er at begge bønnene, Saras og Tobits, blir hørt til tross for at utgangspunktet deres er ganske ulikt. Erkeengelen Rafael blir sendt for å forandre livene til Sara og Tobit til det gode. Kanskje fordi begge to har lagt sine skjebner i Guds gode hender uten forbehold?
Pave Frans sa følgende om bønn i generalaudiensen 26. mai 2021: Når vi ber må vi være oppmerksom på at det er og forbli vi som tjener Gud. Vi må ikke forvente det omvendte, altså at Gud tjener oss. Det blir da en bønn som krever, som ønsker å få ting og hendelser bli som vi vil ha dem, som ikke tillater andre utviklinger enn dem vi har planer om.
Jesus derimot viste stor visdom ved å lære oss ‘Fader Vår’. De første ønsker her er alle rettet mot Gud selv. De spør etter Guds vilje for verden. Best å overlate det til Gud: Helliget vorde ditt navn! Komme ditt rike! Skje din vilje!