Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle – Refleksjon over dagens evangelium Matt 5,17-20
Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket. Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.
Hva er det Jesus sier? Har han ikke kritisert fariseerne for å være altfor lovlydig? Har Jesus ikke sagt: «Loven ble til for menneskene, ikke menneskene for loven!»? Men her sier han: «Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» Det ‘å oppfylle’ betyr nok ikke, å demonstrere budene synlig utad – som fariseerne gjør. De får derfor kraftig refs fra Jesus (Matt 23,4; se også 23,13ff, veropene over fariseerne): «Dere binder tunge bører som ikke er til å bære, og legger dem på skuldrene til folk, men selv vil dere ikke løfte en finger for å flytte dem.»
Nei, det ‘å oppfylle’ betyr heller å fullende Toraen, Guds lov, innenfra, altså begynne med seg selv og gjøre mer enn det som trengs. Ikke som en slags synlig prestasjon med mottoet: ‘Hvem er best, hvem gjør mest?’, men ut fra kjærlighet. Kjærligheten er det første budet – og alle andre bud og lover er knyttet til det, er en følge av det, er avhengig av det.
Den som handler ut fra kjærlighet, kan komme i en situasjon der det ikke er mulig å oppfylle enkelte forskrifter, men der en avgjørelse i henhold til egen samvittighet må fattes. Men nettopp i en slik situasjon kan det være mulig å oppfylle Guds vilje.
Bilde: Kirken var flott pyntet til Festen for Kristi legeme og blod siste søndag.