Refleksjon over dagens evangelium Matt 5,38-42 – Har ‘ikke-vold’ en sjanse i konfliktløsning?
På den tid sa Jesus til disiplene sine: «Dere har hørt det er sagt: ‘Øye for øye, tann for tann.’ Men jeg sier dere at dere ikke skal gjengjelde angrep. Tvert imot, – om noen slår deg på ditt høyre kinn, vend også det andre til; om en stevner deg for retten for å få din kjortel, så la ham få kappen med; om noen tvinger deg til å gjøre tjeneste én mils vei, så følg to mil med ham. Til den som ber deg skal du gi; den som vil låne av deg skal du ikke vende ryggen».
«Øye for øye, tann for tann.» Denne regelen fra annen Mosebok (2 Mos 21) var ment for å begrense konflikter, for å unngå voldsspiralen. Dynamikken i konfliktene skal holdes i tømmene på denne måten, men den kan løpe løpsk, også når man prøver å holde seg til regelen. Hvordan håndterer vi konflikter? Har ‘ikke-vold’ en sjanse? Menneskeheten ble i løpet av sin historie trent på to muligheter: å unndra seg, være passiv, eller øve motstand, være aktiv. På politisk plan finnes lignende alternativer. Motstand kan fort bety krig, den verste av alle mulige veier.
Når vi ser på dagens kriger, så er det ganske ofte stormaktene som er innblandet og som har mest nytte av en bevæpnet konflikt (Syria, Afghanistan, Irak, Libya m.m.). De ønsker å bruke siner våpen for etterpå å kunne produsere nye som er enda mer ødeleggende, tjene penger ved å selge flere våpen til aktørene, vinne makt og innflytelse. Ofrene er sivilbefolkningen som oftest nok mister livet eller livsgrunnlaget. Når de så prøver å flykte til de landene som tjener mest på krigen, for å bygge opp et nytt livsgrunnlag og leve i fred, blir de gjerne hindret, avvist og sendt tilbake. Kynisk, eller?
Mye bedre er det å prøve å pålegge en person eller makt som utløser en konflikt, økonomiske sanksjoner som merkes i egen lommebok. Men ofte er stormaktene ikke enige om slike grep siden de har egne interesser i konfliktene.
Det finnes et eget forskningsområde som prøver å finne ikke-voldelige måter å løse konflikter på. Mye handler om å samle kontrahentene rundt et bord hvor de kan forhandle med like rettigheter. Konflikter bør løses i samtaler, ikke på slagmarken. Det samme gjelder også våre personlige konflikter.
Hva foreslår Jesus? Hans måte er enda mer radikalt enn det vi har nevnt hittil. Vi skal ikke øve motstand mot en angriper. Tvert om, vi skal avvæpne ham ved å gjøre det han krever – og enda mer: «Om noen slår deg på ditt høyre kinn, vend også det andre til; om en stevner deg for retten for å få din kjortel, så la ham få kappen med; om noen tvinger deg til å gjøre tjeneste én mils vei, så følg to mil med ham.»
Jesus foreslår altså en slags tredje vei for å løse en konflikt: ikke å være passiv, ikke å øve motstand, men å være kreativ, mild og ydmyk. På denne måten tvinges en angriper å måtte velge mellom godt og ondt. Ved å bli konfrontert med det gode, blir det onde synlig, klart og tydelig. Som Fjodor Dostojevskij sier:
«Jesus satser på saktmodighet ved ‘å vende det andre kinnet til’. Det er et fryktelig maktmiddel som tvinger enhver å velge mellom godt og ondt.».
Bilde: freebibleimages.com