Refleksjon over dagens lesning 2 Mos 3,1–6.9–1– Det sted du står på, er hellig jord.
I de dager gjette Moses småfeet for sin svigerfar Jetro, presten i Midjan. Da hendte det en gang at han drev feet over på den andre siden av ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb. Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild, som slo opp fra en tornebusk. Han så opp, og busken stod i lys lue, men den brant ikke opp. Da tenkte Moses med seg selv: «Jeg vil bort og se dette underfulle syn, at tornebusken ikke brenner opp.» Men da Herren så at han kom borttil for å se, ropte han ut av tornebusken: «Moses, Moses!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.» Da sa Gud: «Kom ikke nærmere! Ta dine sko av! For det sted du står på, er hellig jord.»
Herren sa: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.Så sa Herren: «Nå har nødropet fra israelittene nådd opp til meg, og jeg har sett hvordan egypterne plager dem. Så gå da; jeg sender deg til farao! Du skal føre mitt folk, israelittene, ut fra Egypt.»
Men Moses sa til Gud: «Hvem er vel jeg? Makter jeg å gå til farao og føre israelittene ut fra Egypt?» «Ja,» svarte han, «for jeg vil være med deg! Du skal få et tegn på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut fra Egypt, skal dere holde gudstjeneste på dette fjellet.»
Etter å ha slått i hjel en egypter flykter Moses til Midjan siden farao forfølger ham. Der befinner han seg utenfor faraos rekkevidde, han gifter seg og blir nomade og hyrde på randen av ørkenen. Der møter han en dag Gud som gir seg til kjenne som Gud til Moses forfedre, Abraham, Isak og Jakob.
Vi alle kjenner nok denne fascinerende fortellingen om den brennende tornebusken som ‘står i lys lue, men brenner ikke opp’. For et syn! Moses er nysgjerrig. Ikke så forunderlig siden han lever på randen av en ørken der det antakeligvis ikke skjer så veldig mye. Han nærmer seg, men blir stoppet. Gud befaler ham å ta av skoene siden grunnen han står på er hellig. Det ligner litt på Jakobs drøm om himmelstigen. Da Jakob våknet skjønte han at stedet han lå på, var hellig. Han kalte stedet Guds hus, Bet-El.
Gud har ikke glemt løftet han ga Jakob. Han ser nøden til hebreerne i Egypt som har blitt forsklavet og blir utnyttet og misbrukt. Han hører deres klagerop. Gud ser også Moses i Midjan som han sender tilbake til Egypt. Selvsagt vegrer Moses seg. Han har nå kone, barn og eiendom – og i Egypt risikerer han livet. Men Gud gir seg ikke. Han lover Moses å dra sammen med ham. Her kommer et helt nytt Gudsbilde til synet: en Gud som er med på vandringen, en Gud som er nær, som ledsager oss hvor enn vi går. Med dette tilsagnet fra Gud våger Moses å bryte opp og dra til Egypt.
Også i våre liv finnes det nok steder som blir til ‘hellig jord’ for oss. Vi har nok også erfart at Gud er med oss på vår livsvei. Kanskje kan vi ta oss litt tid for å minnes noen av stedene, hva vi har opplevd, hvor det var og hva som har kommet ut av dette møte med den levende Gud.