I dag var vi heldig. Vår organist Xavier er på velfortjent ferie i hjemlandet Frankrike og en vikar kunne ikke skaffes for den tiden han er bortreist. Men så ble det opptakelse i kirkens fulle fellesskap. Dagfinn Koch, som i dag ble katolikk – vi gratulerer hjertelig! -, er en autoritet i musikk og valgte som fadder en annen autoritet i musikk, nemlig Wolfgang Plagge. Wolfgang sa seg villig til å spille orgelet i messen, og det ble en opplevelse for alle oss som var der. Jeg kan ikke huske å ha hørt orgelet bruse så lidenskapelig, ja nesten vill, som det gjorde i dag. Hjertelig takk til Wolfgang!
I sin preken tok p. Ragnar utgangspunkt i salmen (23) og i evangeliet (se refleksjon under). Begge tekster snakker om hyrden som kjenner sine får, hvert eneste ett. Hyrden passer på, ser til at alle har det bra og ofrer seg selv når det er fare. Hyrden sørger for at alle kan hvile når de trenger det. Hvile er et grunnleggende behov, både fysisk som åndelig.
Et annet aspekt i det hele er tilhørighet. Det er viktig å ha tilhørighet – til flokken – til Gud – til kirken. Vi bør vandre sammen med flokken. Det er vanskelig å være flokk på egen hånd. Det er vanskelig å være kristen på egen hånd. Vi er kalt til å vokse i tro. Det blir enklere i fellesskap. La oss be Gud om at vi holder oss til fellesskapet!
