I fellesskap gjennom kirkeåret, 16. søndag – «Kom med til et ensomt sted, hvor dere kan være alene og finne litt hvile.»

Refleksjon over dagens evangelium Mark 6,30-34 – Jesus ble grepet av en hjertens medynk med dem

På den tid kommer apostlene tilbake og samles omkring Jesus, og forteller ham om alt hva de har gjort og alt hva de har lært folket. Da sier han til dem: «Kom med til et ensomt sted, hvor dere kan være alene og finne litt hvile.» For det var så mange som kom og gikk at apostlene ikke engang rakk å få seg mat.
Så drog de av sted i båten til et avsides sted, hvor de kunne være for seg selv. Men mange så dem dra bort og kjente dem igjen, og dermed satte de etter til fots – folk fra byene der omkring – og var fremme på stedet før dem.
Så da han gikk fra borde, var der allerede en stor mengde folk å se. Han ble grepet av en hjertens medynk med dem, for de var som en fåreflokk uten hyrde. Og han gav seg til å undervise dem om mangt og meget.

«Kom med til et ensomt sted, hvor dere kan være alene og finne litt hvile.» Er det ikke det vi alle lengter etter om sommeren? Reise bort, se noe annet, være litt for oss selv, hvile fra hverdagens oppgaver og mas? Jeg tror, Jesus sikter enda dypere her. De som arbeider med å bringe Guds rike til jorden, de må ha en tid hvor de kan være alene med Gud, hvor de kan samtale om alt de har opplevd, lytte til hva Gud sier, la seg betrakte av Gud, la seg elske av Gud. Det handler om å være til stede, årvåken, men uten gjøremål. Bare være der. Bare være. Bare være sammen med Gud.

Sommeren er en utmerket tid for det. Vi kan velge en fin plass ute, se alt det fantastiske Gud har skapt, nyte naturen, skog, fjell, vann, kyst. Når vi øver oss i å bli stille, vil vi finne ut hvor mange indre stemmer som plutselig krever vår oppmerksomhet. Vi kan bli oppgitt over våre forstyrrende tanker, men da blir ting verre. Det beste er å bare la dem gli forbi, som skip på en elv. Ikke feste oppmerksomhet på dem. Gå stille tilbake til det å rette blikket mot Gud. Og la Gud se på deg – med sin store kjærlighet og miskunn.

Jesus og disiplene kan ikke finne en slik rolige plass. De har blitt for populære, deres ord møtte den store lengselen i hjertene til dem som lyttet til dem. Folk strømmer derfor sammen for å høre deres forkynnelse og for å bli helbredet. Og Jesus ser deres store behov, deres lengsel etter å få høre budskapet om den kjærlige Gud som elsker hver enkelt av dem. Han har medynk med dem. Derfor setter han sine egne behov til side og fortsetter å undervise og helbrede.

Om Jesus heter det at han valgte de tidlige morgenstunder før soloppgang for å finne tid til å være sammen med Gud. Omsorg for andre uten å ha omsorg for seg selv, fører til utmattelse og utbrenthet. Det å stå opp så tidlig går nok ut over nattesøvnen, men Jesus trenger denne tiden sammen med Gud for å kunne fullføre sin sendelse. Det blir forhåpentligvis enklere for oss å finne tid til samvær med Gud og omsorg for oss selv denne sommeren. Lykke til og Guds velsignelse!

Vi er nå midt i ferietiden (men vi fortsetter med refleksjonene). Vi ønsker dere alle avslappende og solrike sommerdager og håper at vi ALLE kan sees igjen i kirken til høsten! Beste hilsener fra staben i St. Hallvard.