I fellesskap gjennom kirkeåret – Den hellige Ånds gjerninger

Det glade budskap forkynt i evangelisten Lukas’ andre bok Apostlenes gjerninger

I begynnelsen av evangeliet etter Lukas mottar Jesus den hellige Ånd. Jesus blir i den anledningen kalt den elskede Sønnen. Han handler med Guds kraft, snakker med Guds autoritet og elsker med Guds kjærlighet. Gjennom Åndens gave – gitt til Jesus, blir Guds rettferdighet kunngjort og åpenbart. Jesus frigjør syke fra sykdommene og undertrykte fra sine synder. Jesus gjør de fattige rike ved å forkynne det gode budskap om den messianske bryllupsfesten som er åpen for alle.

I Apostlenes gjerninger, også skrevet av Lukas, blir den samme Ånd utgytt over en gruppe av Guds døtre og sønner som overgir seg selv helt til Guds kjærlighet. Jesus sier til disiplene: “Dere vil motta kraft når den hellige Ånd kommer til dere, og da skal dere være mine vitner i Jerusalem, over hele Judea og Samaria og helt til jordens ender” (Apg 1: 8).

Den åndelige sannheten er denne: det er forskjell på kunnskap “på is” og kunnskap “i brann.” For mange kristne er deres tro ofte bare kunnskap “på is”, en teori som lagres et sted i hodet. Kunnskap “i brann” derimot blir vunnet i praksis, gjennom troserfaringer, og den oppbevares i hjertet. Selv om vi kaller dem begge for tro, er det en forskjell mellom intellektuell tro og reell tillit. Det er en forskjell mellom det å snakke om omvendelse og det å leve i Guds kjærlighet. Det siste fører oss dithen at vi i tillit lever et kjærlig liv. Bare det siste er bibelsk tro: når vår livsvei, våre handlinger, samsvarer med det vi sier.

Ånden lærer oss denne nye veien. Da Jesus døde, hadde ikke apostlene en åndsfylt tro. Selv om Jesu mor Maria, Maria av Magdala og flere andre kvinner ble igjen under korset, forlot alle mennene (unntatt én) Jesus. Apostlene ble vettskremte. De manglet overbevisning, tro og tillit. Men etter Jesu oppstandelse skjedde det noe stort med dem: de ble forvandlet – totalt. De ble forandret innenfra, av den hellige Ånd. Disiplene ble omformet til mennesker “i brann”, “mennesker som snur hele vår verden på hodet” (Apg 17: 6).

Vi er kalt til å gå i Jesu og disiplenes fotspor. Også vi har mottatt den hellige Ånd. Forhåpentligvis er eller blir da også vi ‘mennesker i brann’!

Bilde: Wikimedia Commons, Pinse, Katholische Kirche St. Peter, Büsserach, Sveits
Tankene er inspirert av Richard Rohrs daglige meditasjoner 7. juli, cac.org