Månedlig Arkiv: juli 2021

I fellesskap gjennom kirkeåret – Jesu preken

Det glade budskap forkynt av evangelisten Matteus

I evangeliet etter Matteus begynner Jesus sin forkynnelse med oppfordringen: «Vend om!». På gresk ‘metanoeite’, (substantiv omvendelse: metanoia). Det betyr ordrett å se med andre øyne, forandre tankesettet, utvide synsvinkelen. Det innebærer en helt ny forståelse av alt som finnes.

Det er irriterende og trist at tolkningen av Jesu ord nesten overalt blir til en moralsk oppfordring. Dette kjenner vi godt: Snu! Gjør bot! Forlat dine onde veier! Igjen blir moralen satt i høysetet. Med fare for at vi gjør oss små eller piner oss selv.

Men det Jesus virkelig mener, er å forandre sinn og hjerte, gjøre en fullstendig omvendelse av bevissthet og mentalitet: Tenk annerledes, tenk større om den uendelige kjærlighetens Gud! Tenk større om deg selv som unikt menneske og som et naturens under. Tenk derfor også større om dine medmennesker (i Guds verden finnes ikke fremmede og utlendinger!). Tenk større om Guds fagre, underfulle skaperverk!

Hele bergprekenen er et strålende bevis for Jesu forståelse av hva det betyr ‘å tenke større om noe’ (se refleksjoner fra og med 6. juni 2021)

Bilde: Kristiansund i morgenlyset

Den bibelske ideen om metanoia, som stammer fra de hebraiske profetene, inkluderer alltid en holdning av tillit, slippe taket og overgi seg. Det er så mye mer enn ‘å gå i kirken’ eller følge en bestemt moralkodeks.

Jesus sier “Snu deg! Guds rike er nær” (Matt 4:17). Guds rike er her, nå, i nuet. Den kjærlige Gud som setter oss fri, er midt iblant oss. Vi må være ydmyke og tillitsfulle nok for å snu oss og se den.

I fellesskap gjennom kirkeåret – Jesu sendelse

Jesus samler mennesker rundt seg som har tillit til ham og som tror på hans budskap. De fornemmer at ‘tiden er inne’, at ‘Guds rike er nær’ og begynner å leve et nytt og bedre liv der og da, uten å vente på at et eller annet må skje før de setter i gang. Denne nye livsveien, denne nye måten og leve på, det nye levesettet, betegner Jesus som ‘Guds rike’.

Livet handler nå om gjensidige relasjoner – forsonet med Gud og forsonet med hverandre. Det blir da mulig å skape Guds rikes vidunderlige musikk som lokker og som trekker flere mennesker mer og mer til seg slik at verden blir forandret gjennom deres økende innflytelse (Bryan McLaren*)

Dette budskapet er så mye større enn det om ‘individuell frelse’. Med det siste kom vi ikke så veldig langt.

Nei, det å bli frelst, er et felles prosjekt – og alle mennesker på denne kloden er med på det!

*Brian D. McLaren, The Secret Message of Jesus: Uncovering the Truth That Could Change Everything (Thomas Nelson: 2006), 83
Bilde: Susendal, Nordland

I fellesskap gjennom kirkeåret – Ukens pave Frans

Pave Frans har følgende glimrende tanker om økumenikk (25. juni 2021):

Økumenikk er ikke en øvelse i kirkelig diplomati. Det er en nådens vei. Det er ikke avhengig av forhandlinger og avtaler mellom mennesker, men av Guds nåde. Nåden renser minner og hjerter, overvinner holdninger av ubevegelighet og fører til et fornyet fellesskap, en fornyet kommunion.

Bilde: Paven viser tommelen opp, katholisch.de

Olsok på Tyrifjorden

Er dere i Oslo, nyter det flotte sommerværet og har lyst på en utflukt? Da kunne dette være noe for dere:

St. Teresia menighet,
Hønefoss,
feirer Olsok med messe
på Storøya i Tyrifjorden
torsdag 29. juli 2021,
kl 17.00.

Messen feires ved det gamle alter fra St. Josephs hospital i Porsgrunn som i sin tid ble flyttet til Storøya og plassert utendørs under en stor baldakin på Storøen Gård, bak gårdens stabbur, et sted som i middelalderen tilhørte hamarbispen. Avstand fra Hønefoss: 19 km; fra Eikeli: 34 km; fra Oslo: 37 km; fra Drammen: 36 km. Man kjører E 16, og deretter FV 155 (Utstranda) før man tar over flytebroen og fortsetter langs Hamarbispens vei forbi golfbanene og frem til Storøen gård.

Etter messen: Picnic. Ta med mat. (Stoler finnes på stedet.) (Ved for dårlig vær flyttes messen til St. Teresia kirke, Hønefoss.) Velkommen!

Bilde: Storøya, kilde skiforeningen.no

I fellesskap gjennom kirkeåret – «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»

Refleksjon over dagens lesning 2 Mos 14,5-18 – «Vær ikke redde!»

I de dager fikk egypterkongen bud om at folket hadde flyktet. Da skiftet de sinn, både han og hans menn. «Hva er det vi har gjort,» sa de, «vi som slapp Israel fri fra arbeidet hos oss!» Så spente han for vognen sin og tok sin hær med seg. … Da farao nærmet seg, fikk israelittene se at egypterne kom etter dem. De ble livende redde og ropte til Herren.
Så sa de til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du ført oss bort fra Egypt og gjort dette mot oss? Var det ikke det vi sa til deg: La oss få være i fred; vi vil tjene egypterne! Det er bedre for oss å tjene dem enn å dø i ørkenen». Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå bare fast, så skal dere få se hvordan Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» (2 Mos 14,5-6.10-14)

Flukten fra Egypt nærmer seg et klimaks: Farao og hele hans hær forfølger israelittene. Klart at de blir livredde, vi ville nok også reagert slik om vi hadde vært med. De mister motet og bebreider Moses. Han får all skyld for at israelittene hadde brutt opp fra Egypt. Men Moses står som et fjell blant dem og beroliger dem: «Stå bare fast, så skal dere få se hvordan Herren frelser dere i dag!»

Kapitel 14 i Andre Mosebok er et eksempel på hvordan to versjoner av samme historie er vevd sammen. Hvis vi leser kapitelet nøye, ser vi flere brudd i tekstflyten. For eksempel (morgendagens lesning): Den ene versjonen forteller at Guds engel i en skysøyle forhindrer at egypterne nærmer seg israelittene. Denne skysøylen hadde hittil beveget seg i foran folket, men flytter seg nå til enden, mellom flyktningene og forfølgere. Gud låser hjulene på faraos vogner. Faraos hær nærmer seg ikke lenger israelittene. Da skjønner farao at Gud kjemper mot dem. Egypterne bestemmer seg for å flykte (versene 19-20.24-25.31) og israelittene er reddet.

I den andre versjonen, som bruker enda mer dramatiske virkemidler, er det Moses som strekker ut sin hånd og vannet blir kløvd. Israelittene vandrer tørrskodd gjennom kløften dannet av vannmasser som står som to vegger til venstre og høyre. For et bilde! Egypterne tror at de kan bruke samme vei, men da israelittene når den andre bredden, strekker Moses ut sin hånd igjen og vannet flyter tilbake. Egypterne drukner. Israelittene er reddet.

Konklusjonen for begge versjoner blir den samme: Israel blir reddet, Gud setter oss fri! Vi kan være stille og betrakte frelsesverket, betrakte Gud som virker for oss. Men det finnes noe som vi må gjøre: Vi må bryte opp, vi kan ikke bli frelst om vi ikke har en lengsel etter å komme oss ut av det som holder oss i lenker. Når vi har en lengsel, når vi ønsker å forandre situasjonen, når vi står opp og beveger oss, da kommer Gud oss til hjelp og strider for oss!