I fellesskap gjennom kirkeåret – Jesus snur opp ned på verden

Det som kalles Bergprekenen i evangeliet etter Matteus (5,1 – 7,29), kalles Sletteprekenen i Lukas’ evangeliet (6,20-49). Det er nærmest en ur-kristen katekisme. Matteus presenterer åtte saligprisninger, mens Lukas har notert fire saligprisninger og fire verop. La oss se på Lukas’ saligprisninger:

Salige er dere fattige,
Guds rike er deres.

Salige er dere som nå sulter,
dere skal mettes.

Salige er dere som nå gråter,
dere skal le.

Salige er dere når folk hater dere,
når de utstøter dere og håner dere
og skyr navnet deres som noe ondt –
for Menneskesønnens skyld!

I dette kapitlet i Lukas’ evangeliet har Jesus nettopp valgt sine tolv disipler på fjellet. Dette er de aller første ordene han sier til dem og til den store mengden som har samlet seg på foten av fjellet, på sletten, så de ordene må være viktige. Jesus beskriver hvordan verden ville se ut om menneskene virkelig ville følge ham. Han gir oss en opp ned versjon av virkeligheten som setter vårt verdenssyn og vår moral på hodet.

  1. Velsignet er du som er fattig.
    For en merkelig ting å si! Tror noen virkelig i dag at de fattige er velsignet? Jeg tror ikke det. De fleste av oss er oppvokst i et kapitalistisk system og er helt og holdent påvirket av det. Vi tror nok heller at det er de rike som blir velsignet. Vi har til og med gjort evangeliet om til et “velstandsbudskap” – at hvis vi har nok tro, belønner Gud oss med økonomisk suksess. Det kan nok ikke være det samme som det Jesus sier her!

Teologer har funnet ut at Lukas skriver for en fattig menighet. I denne saligprisningen henvender Jesus seg direkte til de fattige og oppmuntrer dem. Han mykner ikke opp ting som Matteus. Matteus skriver for sine mer velstående lesere ved å si “Salige er de fattige i ånden.”

2. Velsignet er du som nå er sulten.
Det ser ut som om Jesus lærer oss at vi trenger noe misnøye – som uansett tilsvarer den menneskelige situasjonen – slik at vi lengter etter Gud. Gud alene er den som til slutt vil tilfredsstille oss.

3. Velsignet er du som gråter nå.
Gråt høres ikke ut som en positiv ting, men folk som har gjennomgått stor sorg, pleier ofte å være mer medfølende, mer tilgivende og forståelsesfulle. På en eller annen måte mykner stor lidelse våre hjerter.

4. Velsignet er du når folk hater deg, og når de ekskluderer og fornærmer deg, og fordømmer navnet ditt som ondt på grunn av Menneskesønnen.
Snakk om et opp ned univers! Jeg er ikke glad når folk hater meg. Jesus sier at vi må finne vår lykke et annet sted enn i folks meninger om oss. Hvis vi ikke gjør det, er vi nødt til å spørre hele tiden: Hvem liker meg i dag? Hvis vi ønsker å bygge livet vårt på et solid grunnlag, må vi basere det på Gud som elsker oss ubetinget, alltid og uten unntak. Da vet vi hvem vi er nå og for alltid.

I dagens refleksjon gjengir vi tanker fra Richard Rohrs daglige meditasjoner (19. juli, cac.org). Bilde: freebibleimages.com