Visdommen i bibelberetningen
Skapelsesberetningene i Genesis inneholder i sitt eget symbolske og narrative språk dyp lærdom om mennesket og dets historiske virkelighet. Disse fortellingene antyder at menneskets væren er grunnlagt på tre fundamentale relasjoner som er nært knyttet til hverandre: relasjonen til Gud, til ens neste og til jorden. Ifølge Bibelen er disse tre relasjonene brutt både i det ytre og i vårt indre. Dette bruddet er synden. Harmonien mellom Skaperen, menneskeheten og skaperverket som helhet, ble ødelagt ved at vi tillot oss å ta Guds plass og vegret oss for å se vår begrensning som skapninger.
Dette igjen forvrengte vårt mandat til å legge jorden under oss (jf. 1 Mos 1,28*) og å “dyrke og passe den” (1 Mos 2,15**). Som følge av det, gikk den opprinnelige harmonien mellom mennesker og natur over til å bli konfliktfylt (jf. 1 Mos 3,17-19***)
Derfor er det betydningsfullt at den harmonien den hellige Frans av Assisi erfarte med alle skapninger, ble ansett for å være en helbredelse av dette bruddet. Den hellige Bonaventura sa at Frans på en måte vendte tilbake til den opprinnelige uskyld når han levde forsonet med alle skapninger.
Langt fra dette forbildet manifesterer synden seg i dag med all sin destruktive kraft i kriger, i ulike former for vold og mishandling, i forsømmelse av de svakeste og i angrepene på naturen.
Vi er ikke Gud. Jorden eksisterte før oss og er blitt gitt til oss. … Vi må i dag ettertrykkelig tilbakevise den oppfatning at vår identitet som skapt i Guds bilde og med råderett over jorden, skulle rettferdiggjøre et absolutt herredømme over alle andre skapninger. … Forholdet mellom mennesker og naturen må bære preg av ansvarlig gjensidighet.
Redaksjonen: For å få det til etterlyser paven
– en ny dialog om hvordan vi skal utforme vår planets fremtid (14)
– og et juridisk rammeverk som skal sette klare grenser og sikre beskyttelsen av økosystemet (53).
Viktige spørsmål i denne sammenheng og som paven tar opp i LS, er (16)
– den tette forbindelsen mellom de fattige og planetens sårbarhet
– overbevisningen om at alt i verden henger sammen
– kritikken av et nytt paradigme og maktformer som avledes av teknologi
– søke andre måter å forstå økonomi og fremskritt på
– den enkelte skapnings egenverdi
– økologiens betydning for mennesket
– nødvendigheten av oppriktige og ærlige debatter
– internasjonal og lokal politikks tunge ansvar
– bruk og kast-samfunnet
– og et forslag til en ny livsstil.
Utdrag fra pavens encyklika ‘Laudato Si’ (LS), avsnitt 66-67, litt tilpasset. Tallene i parentes viser til avsnitt i encyklikaen.
Bilde: Solnedgang ved Kråkenes fyr, Vestlandet
* Gud velsignet dem [Adam og Eva] og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»
** Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den.
*** Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.