Om å leve en ‘beskyttelsens kultur’
En kjærlighet som viser seg i små tegn på gjensidig omsorg, er også sivil og politisk og manifesterer seg i alle handlinger som søker å bygge en bedre verden.
Kjærlighet til samfunnet og engasjement for det felles gode er en fremragende form for nestekjærlighet, som ikke bare angår foholdet enkeltmennesker imellom, men også makrorelasjoner – sosiale, økonomiske og politiske sammenhenger.
Derfor har Kirken stilt opp ‘kjærlighetens sivilisasjon’ som ideal for verden. For å gjøre samfunnet mer menneskelig, mer menneskeverdig, må kjærligheten i det sosiale liv – politisk, økonomisk og kulturelt – få fornyet verdi og gjøres til vedvarende og høyeste norm for all aktivitet.
I disse rammene og sammen med betydningen av de små daglige gestene, beveger den sosiale kjærlighet oss til å reflektere over større strategier for å stanse miljø-ødeleggelser og oppmuntre til en ‘beskyttelsens kultur’ som gjennomtrenger hele samfunnet.
Når noen erkjenner Guds kall til sammen med andre gripe inn i disse samfunnsdynamikkene, må han/hun huske at dette er en del av hans/hennes spiritualitet, som er å utøve nestekjærlighet og som på denne måten modnes og helliggjøres. (LS 231)