Om å være glad i et dyr

Vi trenger noen eller noe for å vekke strømmen av kjærlighet i oss og holde den i gang. Fransiskanerpater Richard Rohrs tanker:

Frans av Assisi kunne se Kristus i hvert dyr han møtte siden han levde så nær naturen. Han er husket for å snakke med eller om kaniner, bier, lerker, falker, lam, gris, fisk, sikader, vannfugler, duer og den berømte ulven i Gubbio, for bare å nevne noen.

Dere som elsker hunder, vet at hver enkelt av dem er enestående begavet av Gud og at hunder velsigner livene våre på spesielle måter. Hunders ubetingede kjærlighet, tilgivelse og lojalitet viser oss hvordan Gud er. Mine påfølgende hunder, Peanøttsmør, Gubbio, Venus og nå Opie, har beriket livet mitt på mange måter.

Jeg tror virkelig at mennesker trenger noen å elske, noen som vekker i oss kjærlighetsstrømmen og som holder denne strømmen i gang.

Jeg kan forstå hvorfor så mange mennesker har adoptert kjæledyr for å lette isolasjonen under pandemien! Jeg lurer ofte på om vi ikke trenger et objekt (som deretter blir et subjekt) hvis godhet, sannhet og skjønnhet trekker oss ut av oss selv. Og dette ‘objekt’ trenger ikke engang å være et menneske; det kan være et dyr.

Foto: nettavisen.no