Enerhauggata 4, 0651 Oslo Oslo-St.Hallvard@katolsk.no 23 30 32 00
I St. Hallvard kirke feires det familiemesse hver søndag kl.09.30!
Familiemessen er et lavterskeltilbud for barnefamilier, hvor ingen foreldre trenger å bli flau over at barna skriker eller løper litt rundt. I denne messen synger vi sanger fra Adoremus, preken er rettet mot barna og barna inviteres til å ministrere eller synge i koret.
Når hverdagen blir litt mer forutsigbar igjen vil det også være søndagsskole (evangelieforklaring) i 11-messen som tidligere.
Vi alle kjenner godt Jesu bud: “Elsk Gud og din neste som deg selv.”
Men: Kan vi gi noe uten å ha mottatt noe først? Konkret: Kan vi gi kjærlighet uten å ha mottatt kjærlighet først?
Den katolske forfatteren Judy Cannato (1949-2011) skriver:
«Hele universets historie har vært historien om kjærligheten som er utgytt.
Den østeriske Jesuitten Karl Rahner minnet oss om at nåde ikke er noe annet enn den guddommelige selvkommunikasjonen i kjærlighet.
Gud skaper for å gi bort seg selv i kjærlighet.
Alt som skaperverket noen gang har blitt invitert til å gjøre er å ta imot denne kjærlighetens gave.
Dessverre har vi blitt trent til selv å være aktive, til å handle, til å ha kontroll. Vi har glemt at vi ‘bare’ er mottakere.
Å bli elsket avvæpner oss, børster bort selvforsvaret vårt, og utsetter oss ikke bare for den andre, men også for oss selv. Og det å måtte se på oss selv, er noe vi helst ikke gjør, vi vender bort våre blikk.
Overalt roper og hvisker Den Hellige: “La meg elske deg.” Og alt som vi blir bedt om, er å motta. Dette er den sanne oppgaven vi har i livet, vårt livsverk. Ikke noe mer og absolutt intet mindre.»
Sakset og oversatt fra cac.org, daglige meditasjoner, 15.01.2022. Bilde: HHM
På den tid stod det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der; og også Jesus ble innbudt til bryllupet sammen med sine disipler.
Da de nå slapp opp for vin, sier Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» Jesus svarer henne da: «Kvinne, hva ber du meg om? Min time er ennå ikke kommet.» Men hans mor sier til tjenerne: «Gjør bare alt hva han sier til dere.»
Nå stod det seks vannkrukker av sten der, til bruk ved de jødiske renselser; hver av dem rommet to eller tre anker. Jesus sier til dem: «Fyll krukkene med vann.»
De fylte dem til randen. Han sier så: «Øs nå opp, og bær det frem for kjøgemesteren.» De så gjorde. Kjøgemesteren smakte på vannet, som var blitt til vin, uten å vite hvor det var kommet fra, – bare tjenerne, de som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte kjøgemesteren på brudgommen og sa til ham: «Alle andre setter først den gode vinen frem, og venter med den ringere til folk er blitt omtåket; men du har gjemt den gode vinen til nå.»
Dette første jærtegn gjorde Jesus i Kana i Galilea. Slik åpenbarte han sin herlighet; og hans disipler kom til tro på ham. Deretter drog han ned til Kafarnaum, ifølge med sin mor, sine brødre og sine disipler, men ble der bare noe få dager.
Det utenkelige skjer (sett med katolske øyne): Det er bryllupsfest og arrangørene går tomme for vin. Maria ser at noe må gjøres og hun varsler Jesus. Jesus er ikke særlig interessert, men Maria gir ikke opp. “Gjør som han sier!” Det ender med et påfyll på 700 liter beste vin, altså 900 flasker. For en overflod!
Festen har da allerede passert høydepunktet. Det har blitt festet godt, mye vin har allerede blitt drukket, kanskje trengs det ikke så mye mer?
Jesu første under er generøst uten mål og grenser. Der Jesus er, der er det grenseløs glede og livets fylde!
Hva så er Marias rolle? Hun går i forbønn for gjestene på festen. En mor vet hva som må til. God vin er viktig til festgjestenes fullkomne glede. “Gjør som han sier!”
Maria har levd gjennom veldig vanskelige situasjoner selv – fra da hun ble gravid utenfor ekteskap (en livsfarlig situasjon!) til hun stod under korset til sin egen sønn. Maria vet hva som kan tynge oss. Kanskje er det derfor enklere å gå til Maria i vanskelige situasjoner og be om hennes forbønn?!
Og Maria viser oss hvordan vi kan stole på Gud, hvordan vi kan få et dypt tillitsforhold til Gud. “Gjør som han sier!”
Illustrasjon: freebibleimages.org
Livets ord
Vi tilhører Kristus, vi er forenet med ham gjennom dåpen. Hans nærvær er i oss, hans lys er i oss, hans liv er i oss. La oss derfor vandre med glede i håpet som blir næret av hans ord: Det er livets ord.
Pave Frans, Festen for Herrens dåp, januar 2022.
Foto: Catholic News World
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
På den tid da nå folket gikk rundt i spenning og alle i sitt stille indre undret seg på om ikke Johannes skulle være Messias, tok han til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er mektigere enn jeg, og ham er jeg ikke engang verdig til å knytte opp sandalremmen for. Han skal døpe dere i Hellig Ånd og i ild.»
En gang da folket ble døpt i mengder, ble også Jesus døpt. Og mens han bad, åpnet himmelen seg, Den Hellige Ånd senket seg ned over ham i en dues skikkelse, og det hørtes en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, som jeg har kjær, du har all min yndest!» (Luk 3,15-16.21-22)
Vi står i begynnelsen av et nytt år. Det er alltid en spennende tid, preget av fornyelse. En ny start!
Dette gjelder også for Jesus, da han ble døpt av Johannes Døperen i ørkenen. Hele Jesu misjon blir satt i gang i dåpen. Himmelen åpner seg og Jesus får den bekreftelsen, den anerkjennelsen han trenger for å kunne utføre sin gjerning.
Hva husker vi fra vår dåp? De fleste av oss ble nok døpt som spebarn og har ingen erindringer på selve dagen. Ja, de færreste av oss vet kanskje på hvilken dag de ble døpt. Synd, fordi den dagen er en viktig dag i våre liv.
Er vi døpt i voksen alder, så vil vi nok ha et annet forhold til vår dåpsdag. Den dagen markerer vårt valg til å leve for Kristus – ledet av den Hellige Ånd.
Gud tar imot oss som sine barn: “Du er min sønn, du er min datter, som jeg har kjær, du har all min yndest!” Vi har noen med oss gjennom livet, en ledsager, en tilstedeværelse som kommer fra Gud. Gud sørger for oss. Gud omfavner oss som vi er.
I de siste ukene har stjernen ledet oss til Betlehem, til Jesusbarnet i krybben. Nå har tiden kommet for å vandre sammen med Kristus.
