Gud vet best! – Pater Ragnars preken om søndagens tekster, les tekstene her
De tre lesningene i dag har ett tydelig tema: bønn!
I første lesning hører vi om Moses som har den viktige oppgaven å be. Å ikke bare å be, han må holde ut i mange timer med armene løftet opp til Gud, han må inneha en tradisjonell bønneholdning. Det blir for tungt for Moses, men han får god hjelp av Josua og Hur. De to støtter Moses’ armer på begge sider.
Dette er et fint bilde for bønn: I fellesskap løfter vi hverandre til Gud. Det er det som skjer i hver messe, det er det som gjør vårt fellesskap i menigheten så verdifullt og fruktbart.
Det er en del misforståelser når det gjelder bønn og hvordan vi bør be.
Ofte spør vi oss når vi ber: Hvorfor svarer Gud ikke umiddelbart, hvorfor finnes lidelse, fattigdom, krig m.m.? Vi burde stille disse spørsmålene til oss selv eller våre politikkere – fremfor Gud. Ondskap er ikke Guds straff!
En annen misforståelse: Bønn er ikke en transaksjon, en handel. (Mester Eckhart, den store mystikeren og dominikanermunken fra middelalderen, har uttrykt det slik: “Gud er ikke en melkeku.”) Vi kan ikke tvinge Gud til å gjøre noe for oss gjennom våre bønner – og på denne måten oppnår kontroll over våre og andres liv. Gud lar seg ikke tvinge. Gud handler på Sin måte og i Sin tid.
Jesus har lært oss å si: “La din vilje skje!” Det handler om tillit. Tillit til Gud. Gud vet best!
Vi lengter å hvile hos Gud, være i hans kjærlighet, samtale med Gud, være trygg, være. Men vi skal ikke være passive, tvert om. Vi skal jobbe for menneskenes og skaperverkets beste. Gud gir oss frihet, men vi skal stille oss til rådighet. Gjøre Guds rike synlig og tilstedeværende.
Vi skal si vår ‘fiat’: Skje din vilje!
Bilder: freebibleimages.org