Tanker rundt dagens fest ‘Herrens Bebudelse’
Ignatius av Loyola byr på en overraskelse i de Åndelige Øvelser med bønnforslagene om inkarnasjonen. Han nøyer seg ikke, slik Lukasevangeliet gjør, med beretningen om engelens besøk hos Maria. Han mener at denne store begivenheten trenger et guddommelig rådsmøte på forhånd.
Så lar han de tre guddommelige personene se på jorden. Og der ser de hvordan ting skjer: ikke slik det var tenkt i skapelsesplanen, i søskenkjærlighet og fromhet, men i svik, grådighet, hat og krig. Noe må gjøres!
Og derfor bestemmer de seg for å redde menneskeheten ved at Jesus blir menneske blant mennesker; for å hjelpe dem å bære alt som tynger og blokkerer himmelen. Han kan vitne og gi et eksempel på hva Gud vil med mennesker, til tross for alt. Og han kan redde fra all fiendskap og forherdelse av hjertet. Dette er Guds “sekulære fromhet” – for vår frelse.
Så kommer Herrens bebudelse til Maria. Gud blir menneske. Ignatius lar oss også meditere dette. Avslutningsvis foreslår han: “Be om indre kunnskap om Herren som ble menneske for meg, så jeg kan elske og følge ham mer”.
Ja, og hva er indre kunnskap og kjærlighet og etterfølgelse? Den tidligere biskopen i Limburg, Tyskland, Franz Kamphaus, sa det på en fantastisk måte: “Gjør som Gud, bli menneske!”
Jesus viser oss hvordan vi kan bli mennesker. Det han forkynner i saligprisningene, er for eksempel hans egne holdninger. Han er fattig. Han kan sørge over noe. Han er ikke voldelig. Han hungrer og tørster etter rettferdighet. Han er barmhjertig. Han har et rent hjerte. Han bringer fred. Han blir forfulgt for rettferdighetens skyld. Hvis vi ‘tuner inn’ på hans holdninger, er vi på rett vei, og ikke alene, men med ham og gjennom ham og i ham. Hjem til Ham.
På høytiden for Herrens bebudelse ønsker jeg dere Hans rike nåde.
Tankene fra p. Vitus Seibel SJ, bilde: Treenigheten av Rublev, efo-magazin.de