Førstkommende søndag er det allerede Palmesøndag – og den Stille Uke begynner. Fra og med 5. søndag i fasten er kors og statuene i kirken hyllet inn med lila stoff. Det er enda et tegn for fastetiden: Også våre øyne faster. Og lengselen etter møtet med vår oppstandne Herre vokser. I enden av den Stille Uke, under påskevigilienes Gloria, kan vi slippe påskejubelen løs. For en glede!
I dag ble allerede palmegrenene klippet (bilde: Beata Wasyluk, ‘sjefen for klippeaksjonen’). Alle som var tilstede på kontorene, var i full sving. Nå håper vi bare at vår sakristan, sr. Pauline, blir fornøyd med resultatet.
På Palmesøndag hører vi hele pasjonsberetningen, i år fra Matteus (år A). Langfredag ble pasjonen etter Johannes lest. Da når fastetiden sin alvorlige høydepunkt.
Messene på siste søndag varte litt lengre enn normalt. Da koret kom for å øve på vanlig tid før høymessen, hadde familiemessen, som begynner kl. 9.30, ennå ikke kommet lengre enn til Sanctus. Årsak var en laaang hyrdebrev som ble lest i alle messene denne søndagen. Vi begrenser oss her til et kort sitat av pave Frans:
“Hvert menneske er hellig og ukrenkelig. For å sikre at et samfunn har en fremtid, er det nødvendig at en følelse av respekt for verdigheten til ethvert menneske vokser i oss alle, uansett i hvilken tilstand et menneske måtte befinne seg i. Utvalgt og elsket av Gud, er vi kalt til å leve “som det passer seg blant de hellige” (Ef 5:3), til å kle oss med følelser av godhet, ydmykhet, storsinn og bli bærere av Åndens frukter.”
Ha en fortsatt god fastetid!