Refleksjon over søndagens evangelium: Kom til meg, alle dere som sliter og bærer tunge byrder; hos meg skal dere få hvile. (Del 1)
Sommerferie – den beste tiden av året, så tenker nok mange av oss. Vi kan legge bak oss all mas og stress fra skole, jobb og vår hverdag. Nå er tiden inne for å slappe av, nyte sol og varme, falle til ro. Vi trenger slike tider!
Men så finner vi ut at det ikke er så rent enkelt å være i feriemodus. Det kan være vanskelig å falle til ro, legge bak seg hverdagens bekymringer og mas. Hva kan hjelpe? Vel, noen reiser til sjøs eller fjells, trekker seg tilbake til et ensomt sted for å finne ro og hvile. Andre derimot stuper rett inn i kjas og mas, tilbringer sine feriedager for eksempel i en klubb hvor de får tilbud om aktiviteter døgnet rundt. Da er det bra når ferien er over og de kan slappe av fra stresset på sin arbeidsplass.
Hvor kan vi virkelig finne denne roen og avlastningen som vi lengter etter?
Søndagens tekster kan gi oss noen hint. I evangeliet sier Jesus: “Kom til meg, alle dere som sliter og bærer tunge byrder; hos meg skal dere få hvile.” Det høres nesten ut som en reklame for et feriested!
Hvilke byrder siktet Jesus til? Først og fremst var Jesu ord myntet på den jødiske loven med alle sine påbud som knapt noen kunne innfri. De som var innstilt til å følge loven til punkt og prikke, hadde mye stress med å ikke trå feil. Deres tankegang var: Hvis jeg trår feil, så synder jeg og da mister jeg Guds kjærlighet.
Denne byrden ønsket Jesus å ta fra dem. Det var hans oppdrag, derfor ble han menneske. Han ville opprette en ny pakt mellom Gud og menneskene som ikke lenger skulle avhenge av å følge loven, men som ville bero på en ubetinget kjærlighet. En kjærlighet som ikke var knyttet til noen krav eller betingelser.
For oss moderne mennesker er vanligvis forskrifter i Det gamle testamentet ikke noe som vi bryr oss så mye om. Men også vi kan være tynget av byrder som har med Kirken og vår personlige fromhetsliv å gjøre. Det har kommet en mengde nye bestemmelser, regler og vaner som igjen kan bli til åndelig mas.
Da er det velgjørende og livgivende å minne seg selv om at Gud, vår tro og vår spiritualitet ikke vil belaste oss, men sette oss fri!
Tekst: tanker fra p. Walter Mückstein. Bilde: Schloss Neuschwanstein, Bavaria, Tyskland (HHM).