Ikke gå glipp av at din sjel blir gjødslet under messen!

Vær god jord! P. Henrys preken på siste søndag.

Tenk deg følgende: Presten står på prekestolen og skal holde sin søndagspreken. Så ringer hans telefon i bukselommen under hans messehagel. Hva ville du da mene om denne presten?

P. Henry satte menigheten på prøve siste søndag. Han gjorde det ved at hans telefon ringte i begynnelsen av hans preken. Noe omstendelig fant han frem mobilen og slo den av. Så så han på oss. “Hva foregår nå i deres hoder?” spurte han. “Hvilke tanker og eventuelt dommer har dere om meg?”

Hvor mange av oss består prøven om å ikke tenke noe negativt, ikke dømme og fordømme den som har glemt å slå av mobilen? Klarer vi å tåle denne lyden uten å ta bort vårt fokus fra messen? Klarer vi å ikke reagere med uvilje og irritasjon?

Basert på dagens evangelium om såkorn som bærer ulike mengder frukt, spør p. Henry: Er det 30, 60 eller 100% som består prøven? Eller ingen?

Så forteller han en kort historie, riktignok noe sort-hvitt, men dog: En mann glemmer å slå av mobilen og den ringer midt i messen. Hans naboer i benken blir sure, kona kjefter på ham, til og med presten snakker ham til rette etter messen. Mannen skammer seg meget, går bort og kommer aldri mer tilbake til kirken. Om kvelden den dagen tar han inn på en pub og bestiller noe å drikke. Det skjer at han støter med albuen mot glasset, det velter og væsken flyter over bordet og gulvet. Han blir meget flau. Men så kommer servitøren, trøster ham, vasker over bordet og mikser en ny drikk til ham. Vaktmesteren kommer med kost og klut og tørker over gulvet. De veksler noe vennlige ord. Mannen føler at hans glipp ikke har noe negative konsekvenser, tvert om. Han blir tatt hånd om, inkludert, trøstet, behandlet med forståelse og kjærlighet. Mannen fortsetter å komme til denne baren.

Hm, hva vil dette si oss her i kirken? For det første: Er vi opptatt av å se oss om, vurdere de som sitter rundt oss, de som kommer for sent, de som oppfører seg ikke helt som forventet? Når vi gjør det, så går vi glipp av det som er sentralt i messen. Vi går glipp av at vår sjel blir gjødslet!

For det andre: Jesus sier: Jeg ønsker barmhjertighet, ikke offer. Vi skal være barmhjertige, barmhjertige mot hverandre! Vi skal være god jord – da kan vi bære frukt. Snart hundre, snart seksti, snart tredve foll.

La oss be om at Gud gjør oss til god jord!