Visstnok, det kan være utfordrende! Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.
Evangeliet i dag forteller om Jesu opptreden i synagogen i Kafarnaum. Folk reagerer når Jesus taler. De blir slått med undring. Den greske versjonen, som er mye eldre, snakker til og med om skrekk, forferdelse.
Denne gang som i dag kan vi oppleve utfordringer i henhold til autoriteter. Det kan være vanskelig å akseptere noe som absolutt korrekt, bare fordi en autoritet sier det. Skepsis er bra! Men ofte er det viktig for vår utvikling som myndige mennesker, å lytte til autoriteter som foreldre, søsken, pedagoger, lærere og prester.
Hvordan har Jesus utøvd autoritet? Med mildhet, ydmykhet og nåde. Han ville ikke regjere, han ville ikke bli en rik mann, men han lar seg torturere og drepe. At han gir avkall på privilegier hører vi om når evangelistene forteller om hans tid i ørkenen rett etter dåpen. Der ble han fristet, nettopp med å bli lovet makt, anseelse og ære og materiell rikdom.
Folk på Jesu tid var vant til å bli fortalt hva de måtte gjøre – spesielt kanskje av de religiøse autoritetene. Det fantes et hav med lover og regler som fariseerne var eksperter på, og de formidlet alt det til folk.
Jesus derimot forkynner troverdig at det som enhver burde rydde plass til i sitt hjerte er kjærlighet, barmhjertighet, mildhet, medlidenhet… og han lever det selv! Jesus er et sant og troverdig forbilde for alle som møtte ham.
Kjærlighet må være utgangspunkt i våre medmenneskelige relasjoner. Dette inkluderer vårt forhold til Gud, til oss selv og til de menneskene vi møter gjennom dagen.
Vi i dag er heldige at vi har og har hatt to paver etter hverandre med denne samme holdningen: Uselvisk kjærlighet. Både pave Benedikt og pave Frans har vist og viser oss om og om igjen hvordan vi kan leve med denne kjærligheten, medlidenheten og barmhjertigheten som grunnholdning i alt vi er og gjør. Når denne holdningen er på plass, da ordner seg alt annet.
Visstnok, det kan være en utfordring. Vi har kanskje ofret mye for å få de privilegier som vi nå har. Og vi må kanskje først overvinne vår frykt for Guds kjærlighet. Kan jeg tåle at Gud kommer meg så nær? Og vi kan til tider trenge mot for å vise åpenhet, mildhet, toleranse.
Men vi er ikke alene i det. Jesus går sammen med oss gjennom våre liv. Og Jesus sender oss sin Ånd. Gir vi Ånden tid og rom for slippe til og fornye våre hjerter!
Under kirkekaffe var denne gang hovedsakelig menn i sving. Så bra!