Autor Arkiv: Helga

Pavens ‘enkle’ forslag for en meningsfylt fastetid

Da vi forleden besøkte St. Josephsøstrene på deres retrettsted Stella Matutina litt nord for København, fikk vi med oss hjem en liten lapp med 12 forslag fra pave Frans for fastetiden. Forslagene er enkle (enkel teori og vanskelig praksis?!), av og til overraskende, dog veldig meningsfulle. Men les selv:

  1. Si ‘Hei’ (alltid og til alle).
  2. Si ‘Takk’ (selv om du ikke “burde” gjøre det).
  3. Minn andre om hvor mye du elsker dem.
  4. Hils med glede de menneskene du ser hver dag.
  5. Lytt til andres ‘historier’ uten fordommer og med kjærlighet.
  6. Vær villig til å hjelpe. Legg merke til hvem som har bruk for deg.
  7. Gled deg over andres talent og suksess.
  8. Finn frem det du ikke trenger og gi det til dem som har bruk for det.
  9. Hjelp andre når det er nødvendig slik at de kan hvile seg.
  10. Korriger andre med barmhjertighet og ikke ti stille av frykt.
  11. Ha gode samtaler med dem som er nær deg.
  12. Gjør rent etter deg i ditt hjem
    (på kvinnedagen får jeg kanskje lov å bemerke at dette er et godt forslag for flere menn?!).

Lykke til med å sette det ut i livet!

Elsk deres fiender!

Et kontroversielt evangelium!? – P. Ragnars preken fra siste søndag (Luk 6,27-38)

På den tid sa Jesus til sine disipler: «Til alle dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, be for dem som behandler dere ille. Når en slår deg på kinnet, så vend det andre til; om en tar fra deg din kappe, la ham få kjortelen med. Gi til enhver som ber deg, og tar noen fra deg hva ditt er, krev det ikke igjen! Hva dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere gjøre mot dem. (Luk 6,27-31)

For et kontroversielt evangelium! Hvordan kan vi gjøre det? Hvordan elske våre fiender?

Hva mener Jesus med at vi skal “vende det andre kinnet til”? Skal vi bare stå der og ta imot juling? Og mener han at vi skal gi bort alle våre eiendeler, også de som vi ville trenge selv?

Jesus prøver nok å hamre i oss et veldig viktig budskap, og da trengs det sterke ord: Elsk deres fiender!

I første lesning hørte vi at David sparer Sauls liv (1 Sam 26,2.7–9.12–13.22–23). Hvorfor? Saul prøvde å ta Davids liv gjentatte ganger før.

Jesus gir svaret: En disippel skal alltid være barmhjertig, skal være rede til å tilgi, ikke dømme, ikke fordømme.

Vi har et stort forbilde: Jesus selv. Han levde det han preket. Bare lytt til hans siste ord da han hang døende på korset: “Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.” (Luk 23,34).

Vi trenger nok ikke flere bevis på at Jesus elsket sine fiender.

Guds eget eksempel viser oss vei. Gud overøser oss med barmhjertighet og nåde. Grunnlaget for hele skaperverket er nettopp det: Guds kjærlighet.

Vi kommer alltid til kort, alle sammen. Vi kan aldri få nok av denne kjærligheten som vi lengter så meget etter.

La oss derfor be Gud om å overøse oss med sin barmhjertighet, kjærlighet og nåde!

‘Kirken er fellesskapet av de frelste syndere’ (pave Frans)

“Kirken er fellesskapet av de frelste synderne. For en flott definisjon! Ingen kan ekskludere seg selv fra Kirken.

Alle er vi frelste syndere.

Vår hellighet er frukten av Guds kjærlighet som viser seg i Kristus.

Og Kristus helliggjør oss ved å elske oss i vår elendighet og redde oss ut av den.»

Pave Frans, generalaudiens 2. februar. Bilde: Merkur.de.

“Kom til kirken, det er plass til flere!” (p. Ragnar)

Om verdien og viktigheten av det katolske fellesskapet

Det å være en kristen er å tro at Jesus Kristus er Frelseren, at han er ‘Veien, Sannheten og Livet’ (Joh 14,6).

Kan vi klare det alene? Neppe! Den katolske Kirke understreker alltid viktigheten av å være delaktig i fellesskapet, å være et aktivt medlem i menigheten. Der møter vi andre med samme tro. Vi styrker og støtter hverandre i det vi feirer Kirkens sakramenter, spesielt Eukaristien (takksigelsen), messen.

Sakramentene er synlige tegn på Guds usynlige nåde. I sakramentene møter vi den levende, barmhjertige Gud som kommer helt inn til oss og fyller oss med sin kjærlighet og nåde.

Gud leger våre sår og helbreder oss. Gud renser oss og gir oss kraft og styrke for våre liv. Gud bekrefter at han er med oss alle dager i våre liv. Kunne vi ønske oss noe bedre? Neppe!

Etter messen kan vi nå igjen møtes over en kopp kaffe, bli mer kjent med hverandre, utvikle bånd og fortrolighet. Dere har nok hørt at kirkekaffen omtales som ‘Det åttende sakramentet’?!

Vi vokser til en stor familie. Alle er velkomne, alle er like viktige. Og enhver som ikke kommer til messen, blir savnet.

Søndagens høymesse i St. Hallvard gir et vidunderlig bilde av vårt fellesskap: Her møtes mennesker fra (nesten) hele verden. Mangfoldet er enormt – og det er også mulighetene som oppstår. Vi er på en måte en liten global landsby.

Det kan til tider være vanskelig å forene alle de ulike språkene og kulturene. Men hvis vi møtes med et åpent hjerte og et åpent sinn, så vil den Hellige Ånd gjøre sitt og vårt fellesskap vil bære gode frukter.

Derfor lytt til vår sogneprest p. Ragnar og ta med glede imot innbydelsen til å komme til messe. Velkommen skal du være!