Author Archive: Helga

Min Herre og min Gud!

Fra ‘Tomas Tvileren’ til ‘Tomas Bekjenneren’. P. Ragnars preken på Barmhjertighetssøndagen.

Vi avslutter påskeoktaven i dag. Men påsken er ikke over, langt ifra! Etter 40 dager faste blir det nå 50 dager fest, helt til Pinsen! Gled dere, halleluja!

Hva er det vi må feire så intenst? Jo, det er at Jesus Kristus har innstiftet den nye pakten. Denne pakten er et uforglemmelig pant på at det ikke finnes noe større kjærlighet og barmhjertighet i dette universet enn den kjærligheten og barmhjertigheten som vår store og gode Gud har for sine skapninger – oss, denne verden og hele kosmos!

I dag ser vi dessverre en økende likegyldighet mot menneskers verdighet. Men husk: Jesus gikk til de mest marginaliserte, de syke, spedalske, fattige og utstøtte. Hvordan ser vi på dem?

Vår tids dogma er: du er hva du gjør. Altså: et menneske som kan produsere noe, er mer verdt enn en person som ikke kan det. Dette er IKKE Kirkens lære!

Hvordan forholder vi oss når vi møter nye mennesker? Klassifiserer vi dem som innenfor og utenfor det gode selskapet? Åpner vi oss i et møte med et nytt menneske uansett hvordan det ytre inntrykket måtte være?

I evangeliet i dag hørte vi om Tomas apostelen, som også har fått tittelen ‘tvileren’. Det siste går faktisk litt langt! Det er samme Tomas som har sagt i møte med den oppstandne Jesus: «Min Herre og min Gud!» For en bekjennelse! Det viser til en levende og ekte Gud!

I sin tid har vår forhenværende sogneprest p. Ronald spurt gang på gang: «Hva skal du si når presten løfter brødet og kalken?» Og han siktet til nettopp denne bekjennelsen av apostelen Tomas: ‘Min Herre og min Gud!’

Tomas kom helt til India. Der skal han har dødd som martyr. Da kolonialherrene kom dit, fant de en voksen kirke med en sterk tro. Den dag i dag kalles den store gruppen av kristne i Indias sørvestlige del Kerala for ‘Tomaskristne’.

Og husk: Jesus kom tilbake til disiplene for annen gang. Tomas hadde ikke vært sammen med disiplene, da Jesus kom første gang. Jesus kom en gang til – for Tomas skyld! Hva vil det si? Jo, Tomas var viktig! Tomas Tvileren kunne så bli til Tomas Bekjenneren! Måtte også vi åpne våre hjerter som Tomas gjorde!

Påskedag 2023

Ja, han er sannelig oppstanden, halleluja, halleluja! P. Ragnars preken på påskedag.

I dag feirer vi Jesu oppstandelsen fra de døde. Tenk, døden var ikke slutten av Jesu liv. Disiplene forstod det ikke. Hvordan kunne de? Noen av disiplene møter ham, men gjenkjenner ham ikke. Tomas, som ikke var med da Jesus kom til disiplene, nekter å tro. Det er forståelig.

Men det at Jesus ble oppvekket fra de døde, handler om mye mer. Det handler om evig liv!
Vi kan allerede ha dette livet nå. Vi er døpt, og vi er budbringere av det glade budskap om kjærlighet og evig liv.

Selvsagt kan det oppstå tvil: Hvorfor finnes da fattigdom og lidelse? Det er et paradoks, ja en skandale! Hvor er Guds rike? Hvorfor holder vi igjen? Hjelpemidlene er på plass, først og fremst i Jesu lære og sakramentene.

Vi må nok spørre oss selv: Hva med våre ambisjoner som kristne? Visstnok, vi kan ikke alle være en Frans av Assisi eller en Moder Teresa. Men kanskje kunne vi prøve å være bitte lite grann som den hellige Frans og som Moder Teresa?!

Det handler om omsette tanker og ord til handling. Hva ble de første kristne lagt merke til? Det ble sagt om dem: «Sehvor høyt de elsker hverandre!» Det å elske er selve lakmustesten for en kristen!

Vi skal nå fornye våre dåpsløfter. Det gjør vi etter å ha gått gjennom denne siste uken sammen. Vi har feiret Jesu inntog i Jerusalem ved å rope «Hosianna!» og ved å viftet med palmegrener. Vi var med, da Jesus feiret sitt siste nattverd med disiplene og vasket deres føtter. Vi var tilstede, da han ble dømt av Pilatus og måtte bære sitt kors til Golgata. Vi stod under korset da Jesus døde. Og vi var med, da Gud vekket han opp fra de døde. Påskejubelen kunne slippes løs!

Ved å fornye våre dåpsløfter nå, forplikter vi oss til å spre det glade budskap, ikke i ord eller formaninger, men i handling! Vi kan her og nå bli ett med vår oppstandne Herre Jesus Kristus. Dette bør kunngjøres for alle!

Vi kan ikke annet enn dele, hvilket håp vi er kalt til. Det er fantastisk å være medlem i det kristne fellesskapet. Det må bli synlig for alle innenfor og utenfor!

La oss be om at vår tro må bli fornyet og styrket – slik ar vi kan gi den videre, ikke i ord, men i gjerning!

Påskenatt 2023

Jesus er oppstanden, halleluja, halleluja! P. Ragnars preken i påskenatten

Nå har vi hørt 9 lesninger denne natten. De forteller om hele frelseshistorien, Guds vei med sitt utvalgte folk. Vi kunne bruke hele natten på disse fantastiske lesninger. Ja, vi kunne bruke et helt liv, og vi vil alltid finne noe nytt i tekstene.

La meg ta et eksempel: Jødene hadde en helt spesiell skikk når de begravet sine døde. De visste hvordan å konservere et lik. De hadde funnet en blanding av salver og urter som ville bevare en død kropp lenge. Men det var en kostbar ting. En slik begravelse var kun for de rike.

Nå vet vi alle at Jesus ikke var en materiell rik person. Men han hadde venner som kunne steppe inn. Nikodemus, fariseeren som besøkte Jesus midt på natten for å ikke bli oppdaget, var rik og brakte salver. 100 pund! Dette er så mye at det i dag ville tilsvare 2 millioner kroner!

Jesus døde rett før sabbaten. Hos jødene begynner en dag allerede kvelden før, altså fredag kveld. Derfor hadde kvinnene ikke mulighet til å salve og gjøre klar kroppen til den døde Jesus rett etter han døde, fredag ettermiddag. De måtte vente en dag grunnet den foreskrevne sabbatsroen. Men så snart de kunne gjøre det, var de ved graven. Det var grytidlig på søndag morgen mens det ennå var mørkt.

Evangelisten Matteus forteller at de så en engel. Hos Markus derimot høres det noe annerledes ut. Han sier at kvinnene løp vekk – vettskremt. Men Matteus forteller at de ble glade. De løp raskt for å bringe engelens budskap om oppstandelsen til Jesu disipler. Dermed ble de apostlenes apostler, altså de som bringer budskapet til budbringerne.

Så kom de til disiplene – og ble ikke trodd! Til og med Peter var vantro!

Bare denne utvalgte gruppe kvinner forstod hvilket store under som hadde skjedd i denne velsignede natten. At Gud hadde oppvakt sin enbårne Sønn fra døden!

Kvinnene var tidlig oppe, våkne, tjenestevillige. De ville vise en siste respekt ved å gå til graven og salve den døde Jesus. Denne kjærlighetshandlingen ville knapt noen bemerket om den ikke var blitt gjort. Men nettopp derfor blir de Guds budbringere.

De fleste av oss her i natt er også full av undring. Også vi har fått troens gave – i dåpen. Påskenattsfeiringen er nettopp en stor fest for dåpens sakrament. Og vi ser alt det underfulle som Gud har gjort for oss. Jesus er oppstanden, halleluja, halleluja. Ja, han er sannelig oppstanden, halleluja, halleluja!

Se flere bilder her

Langfredag 2023

Jesus led og døde – for at vi skal ha liv. P. Ragnars preken på Langfredag

I dag går vi lidelsens vei til Golgata. Vi ser hva Jesus gjorde for oss, han seirer over liv og død – for oss!

Selve kilden til helse og legedom ble pisket, torturert, slått og forhånet. Jesus sa ikke et ord, han visste hvorfor han måtte tåle alt dette. Vi i dag ser lidelsen, for deg og meg.

Vi tilber deg Kristus og lovpriser deg, for ved ditt hellige kors har du forløst verden!
La oss holde litt stillhet for å ta dette innover oss.

Skjærtorsdag 2023

Vi blir mer og mer den vi mottar. P. Ragnars preken på Skjærtorsdag

Dagen handler om feiringen av eukaristien – takksigelsen. Vi minnes i dag at Jesus spiste sin siste aftensmåltid sammen med sine disipler. Han rakte dem vin og brød med de kjente ordene: «Dette er mitt legeme – dette er mitt blod.» Og han ga dem et oppdrag: «Gjør dette til minne om meg!»

Dagens budskap er Jesu kjærlighet til oss. Jesus er skjult i brødets og vinens form, men Han er virkelig til stede. Gang på gang når vi kommer til messen, mottar vi Jesu legeme. Og vi blir mer og mer den vi mottar.

Jesu soningsoffer var for hele menneskeheten. Derfor er det så viktig å ta imot Jesu legemet og blod. Forvandlingen er ikke avhengig av at vi har sterk nok tro. Gud behøver ikke noe prestasjoner fra vår side. Forvandlingen er en gave som vi trenger. Eukaristien er selve kjernen i den kristne menigheten, det er et privilegium å være del av dette fantastiske fellesskapet, uansett hvilke roller vi har.

Høytelskede, la oss lære av ham som er den fremste av alle pedagogene. La oss vie oss til vår neste i kjærlighet og ydmykhet.

La oss se i denne sammenheng på fotvaskingen. Jesus har gitt oss et eksempel som viser oss hvordan vi kan knele for hverandre. Dette er særlig viktig for meg som deres prest. Jeg blir minnet om at en prest skal tjene og ikke herske. Fotvaskingen viser plassen til presten. Vi er alle søstre og brødre. Hva var de første kristne kjent for: visstnok at de elsket hverandre. Å elske hverandre er dét kristne kjennetegnet.