… skal han veilede dere til hele sannheten (Joh 16,13)
I lesningene i dag hører vi at både Paulus og Jesus holder avskjedstaler. Å ta avskjed er noe som gjør inntrykk, er ofte vemodig og til tider smertefullt. Avskjed tar vi noen ganger med et tungt hjerte, med sorg og gråt.
Både Jesus og Paulus – med døden foran øynene – gjør noe spesielt idet de tar avskjed: De ber for dem de må forlate. De overgir dem i Guds gode hender og ber Gud om at han måtte beskytte og bevare dem.
For en god måte å ta avskjed på!
Jesus går enda lengre og ber om at de, som han forlater, må helliges gjennom sannheten. Hva er sannhet? Så har allerede Pilatus spurt Jesus. Evangelisten Johannes forteller oss at Jesus er «veien, sannheten og livet». Vi blir altså helliget gjennom Jesus Kristus. Vår tro på Jesus helliggjør oss!
Vi burde også huske Jesu ord om at det er talsmannen, den hellige Ånd, som skal veilede oss til hele sannheten. Henvender vi oss i bønn til den hellige Ånd, så blir vi opplært i alt som fører oss til et hellig og lykkelig liv.
Det er viktig å ta bevisst avskjed. Det gjør godt å be med og for dem vi tar avskjed med. Det er nok med den lille bønnen: Kom, hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter og tenn i dem din kjærlighets ild (se gårsdagens innlegg).
… fyll dine troendes hjerter og tenn i dem din kjærlighets ild
Vi befinner oss midt i pinse-novenen. Snart feirer vi denne store festen for den hellige Ånd og på andre pinsedag mottar våre konfirmanter Ånden med sine syv gaver: visdom, forstand, råd, styrke, kunnskap, fromhet og gudsfrykt. Og fruktene av ånden blir da ifølge Paulus: kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, godhet, troskap, mildhet og utholdenhet.
Er det noe mer vi kunne ønske oss? Neppe! Men hvordan kan vi ta imot Ånden? Som så ofte er svaret: ved å be! Artikkelen begynner med en kjent bønn til den hellige Ånd. Det finnes selvsagt flere muligheter. Denne bønnen til den hellige Ånd er et godt eksempel på en fast bønn.
Søndagen hadde p. Andreas høymessen og da brukte han prekenen til å fortelle om de ulike måter å be på. P. Andreas foreslo å lese de tre lesninger til denne siste (syvende) søndag i påsketiden som en oppskrift på hvordan vi kan be.
I den første lesningen (Apg 7,55-60) hører vi om kirkens første martyr, den hellige Stefanus. Han tilhørte gruppen av de første diakonene og forkynte uredd Jesus Kristus. Det fikk de mektige til å bli rasende og Stefanus ble stenet. Det heter at han – fylt av den hellige Ånd – skuet Guds herlighet og Jesus som stod ved Guds høyre. Ved å bli styrket gjennom denne visjonen kunne Stefanus be for dem som var i ferd med å drepe ham: «Herre, krev dem ikke til ansvar for denne synd.» Denne form for bønn kalles forbønn, petisjon.
Også søndagens evangelium (Joh 17-20-26) handler om forbønn. Vi hører et utdrag fra slutten av Jesu avskjedstale (kapitlene 14-17) i Johannes’ evangelium. Jesus ber om at ‘alle skal bli ett’. Han mener med det ikke bare disiplene som flokker seg rundt ham der og da, men alle som kommer etter dem og tror på Jesus. Vi er også blant dem, Jesus går i forbønn for oss!
I andre lesning (Åp 22,12-20) hører vi igjen om en visjon, en åpenbaring. Bønnen her blir helt enkelt: Kom, Herre Jesus. Og svaret er: Ja, jeg kommer snart. Det er viktig å være i stillhet og lytte til det Gud sier. Det er viktig for oss alle å øve oss i å være stille og lytte. Det er ikke enkelt! Men kun på denne måten kan vi høre det Gud vil si til oss og vi kan si vårt «Amen – slik er det!»
Kom, Herre Jesus! Kom, hellige Ånd og fyll våre hjerter!
Vi vil gjenopplive en gammel menighetstradisjon med utflukter til katolske steder i Norge.
Derfor inviteres til pilegrimsreise lørdag 18. juni til Røyselandet ved Tyrifjorden, nærmere bestemt Stein Gård kirkeruinene og Bønsnes kirke. Vi får guiding fra historielaget på begge steder. På Bønsnes feirer vi messe med vår pilegrimsprest p. Andreas.
Det blir lunsj på Ringerike gjestegård og såpass styrket tar vi for oss Kistefos museum med sin flotte skulpturpark.
Vi starter kl. 9.00 og er tilbake ved 17-tiden. Turen koster 750 kr.
Påmelding innen 1. juni 2022 til kontoret i St. Hallvard, tel. 23 30 32 00 eller mail Oslo-St.Hallvard@katolsk.no. Vennligst oppgi en mail-adresse eller telefon for mer informasjon.
Bilde: Kirkeruinene på Stein gård (v/Frøydis Gustavsen)Twix, Kistefos museum
For en storslagen fest – først høytidelig messe og så kulinariske og kulturelle høydepunkter fra ulike land
I år ble det en ekstra stor feiring av Hallvardsdagen – etter to år med mange innskrenkninger grunnet Corona. De to høymessene kl. 11 (norsk) og 13 (polsk) ble sammenslått og det ble arrangert fest for alle deretter.
P. Ragnar understreket i sin preken hva slags fortreffelig helgen menigheten – og byen Oslo – har. Hallvard står for mange tidløse idealer: Rettferdighet, omsorg, forsvar av de svake og marginaliserte – og ikke minst mot. Mot til å gi sitt eget liv.
Sognepresten la oss på hjerte at vi skal – så godt vi kan – strebe etter et hellig og fullverdig liv. Vi er skapt for det, da er det også mulig å få det til. Vi klarer det nok ikke hele veien. Men vi må kun gjøre én ting til riktig tid. Derfor er den hellige Hallvard et så viktig forbilde.
I messen var det mange frivillige som deltok. Ministrantenes antall var imponerende. Det ble lest lesninger og forbønner på mange ulike språk, og det var mange grupper som sang på sine morsmål. Eritreerne sang, slo på trommene og danset helt i slutten av messen. En slik fremføring hadde vi i de vanlige høymessene på norsk og polsk nok ikke opplevd før – og folk lot seg fange av denne spesielle atmosfæren.
Maten ble laget på eritreisk, filippinsk, norsk, polsk, tamilsk og vietnamesisk vis. Dessverre fikk undertegnende ikke bilder fra alle de fargerike bordene – det var alt fullt med folk før jeg rakk dit. Og jeg håper at ingen ble glemt av de ivrige hjelpere som lagde denne fantastiske maten.
I tillegg kom to festdagskaker av gigantiske dimensjoner. Sjekk bildene for å se hvordan det gikk med dem…
I menighetssalen ble det presentert et kulturelt fyrverkeri med dans, sang, foredrag om aktuelle prosjekter i menigheten (Laudato Si-gruppen) og mer. Et ukrainsk kor fremførte sanger på en måte som fikk publikumet til å bli veldig imponert.
Tusen takk til alle som stelte i stand denne festen – både i kirken og etterpå i hagen og menighetssalen! Må den hellige Hallvards gode eksempel motivere oss til et hellig liv og gi oss mot når vi trenger det.
Messen begynner, se linken under for flere bilderFestdagskaken – som ingen turde å skjære i – til å begynne med…
P. Ragnars preken på 3. søndag i påsketiden (Joh 21-1-19)
Da de hadde spist, sa Jesus til Simon Peter: «Simon, Johannes’ sønn, holder du mer av meg enn disse andre?» Han svarer: «Ja, Herre, du vet at jeg holder av deg.» Jesus sier da: «Vokt mine lam.» Men så igjen, annen gang, spør han: «Simon, Johannes’ sønn, har du meg kjær?» Og han svarer: «Ja, Herre, du vet at jeg holder av deg.» Jesus sier: «Vær hyrde for mine får.» Og for tredje gang spør han: «Simon, Johannes’ sønn, holder du av meg?» Da utbrøt Peter, bedrøvet over at Jesus tre ganger kunne spørre om han hadde ham kjær: «Herre, du vet alt; så vet du også at jeg holder av deg.» Jesus sier: «Så vokt mine får. (Joh 21,15-17)
Det er et fantastisk evangelium vi hører i dag. Disiplene har vendt hjem til Galilea for å ta opp sine opprinnelige hverdagslige gjøremål: å fiske i Galileasjøen. Kanskje visste de ikke hva de ellers skulle gjøre. Men så møter de den oppstandne Kristus på bredden.
Samtalen mellom Kristus og Peter, som vi har gjengitt ovenfor, er verdt å se på nøye. Den har sitt bakteppe på Peters gjentatte fornektelse i natten da Jesus ble arrestert. Tre ganger denne natten påstod Peter å ikke kjenne Jesus. Så gol hanen som Jesus hadde spådd.
Kristus spør ved Galileasjøen etter Peters kjærlighet for ham. Kjærlighet er en sterk drivkraft. Men Peter sviktet da det gjaldt hans eget liv. Og dette kommer frem i samtalen nå.
I den greske originalteksten finner vi tre ulike nivåer for kjærlighet, agape (Guds kjærlighet til oss), amor (kjærlighet av f.eks. ektefeller) og philia (kjærlighet til søsken eller venner). Det er ikke mye igjen av de tre nivåene i den norske oversettelsen. Men litt kan skimtes også her.
Først spør Kristus: Peter, elsker du meg mer enn noe annet. Dette er det høyeste nivå, betingelsesløs kjærlighet (agape). Kristus spør om han er det viktigste i Peters liv: Peter, er jeg nummer 1 i ditt liv? Peter svarer da: «Jeg elsker deg som en bror.» Peters svar kan ikke matche Kristi spørsmål.
Kristus minsker nå kravene (amor). Peter, har du meg kjær? Peter bekrefter igjen med samme ordelag: «Jeg elsker deg som en bror.» Fortsatt er Peters svar ikke på høyden med Kristi spørsmål.
Derfor minsker den Oppstandne nivået en gang til. Han vil komme Peter i møte slik at Peter kan forsone seg med seg selv: «Elsker du meg som en bror?» Og nå kan Peter svare fullt ut, av hele hans hjerte. Dette nivået passer ham (philia). Han er smertelig klar over at hans kjærlighet kunne vært større, men Gud kan bruke alt det Peter har å gi. Og det er sannelig ikke lite!
Guds kjærlighet er viktigst av alt i våre liv. Å ta imot Guds kjærlighet er en livslang prosess. I denne prosessen utvikler vi vår egen kjærlighet til Gud. Og Gud kan bruke vår kjærlighet uansett nivå og til tross for vår svakhet. Peter er et strålende eksempel på denne utviklingsprosessen. La oss slå følge med ham.