Author Archive: Helga

Der Jesus er, er det grenseløs glede og livets fylde
P. Ragnars preken om siste søndagens evangelium: Bryllupet i Kana (Joh 2,1-12)

De fylte dem til randen. Han sier så: «Øs nå opp, og bær det frem for kjøgemesteren.» De så gjorde. Kjøgemesteren smakte på vannet, som var blitt til vin, uten å vite hvor det var kommet fra, – bare tjenerne, de som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte kjøgemesteren på brudgommen og sa til ham: «Alle andre setter først den gode vinen frem, og venter med den ringere til folk er blitt omtåket; men du har gjemt den gode vinen til nå.»
Dette første jærtegn gjorde Jesus i Kana i Galilea. Slik åpenbarte han sin herlighet; og hans disipler kom til tro på ham. Deretter drog han ned til Kafarnaum, ifølge med sin mor, sine brødre og sine disipler, men ble der bare noe få dager.

Det utenkelige skjer (sett med katolske øyne): Det er bryllupsfest og arrangørene går tomme for vin. Maria ser at noe må gjøres og hun varsler Jesus. Jesus er ikke særlig interessert, men Maria gir ikke opp. «Gjør som han sier!» Det ender med et påfyll på 700 liter beste vin, altså 900 flasker. For en overflod!

Festen har da allerede passert høydepunktet. Det har blitt festet godt, mye vin har allerede blitt drukket, kanskje trengs det ikke så mye mer?

Jesu første under er generøst uten mål og grenser. Der Jesus er, der er det grenseløs glede og livets fylde!

Hva så er Marias rolle? Hun går i forbønn for gjestene på festen. En mor vet hva som må til. God vin er viktig til festgjestenes fullkomne glede. «Gjør som han sier!»

Maria har levd gjennom veldig vanskelige situasjoner selv – fra da hun ble gravid utenfor ekteskap (en livsfarlig situasjon!) til hun stod under korset til sin egen sønn. Maria vet hva som kan tynge oss. Kanskje er det derfor enklere å gå til Maria i vanskelige situasjoner og be om hennes forbønn?!

Og Maria viser oss hvordan vi kan stole på Gud, hvordan vi kan få et dypt tillitsforhold til Gud. «Gjør som han sier!»

^{Illustrasjon: freebibleimages.org}

Vår dåp er en innvielse i et liv med den Hellige Ånd – p. Ragnars preken

På den tid da nå folket gikk rundt i spenning og alle i sitt stille indre undret seg på om ikke Johannes skulle være Messias, tok han til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er mektigere enn jeg, og ham er jeg ikke engang verdig til å knytte opp sandalremmen for. Han skal døpe dere i Hellig Ånd og i ild.»
En gang da folket ble døpt i mengder, ble også Jesus døpt. Og mens han bad, åpnet himmelen seg, Den Hellige Ånd senket seg ned over ham i en dues skikkelse, og det hørtes en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, som jeg har kjær, du har all min yndest!» (Luk 3,15-16.21-22)

Gud tar imot oss som sine barn: «Du er min sønn, du er min datter, som jeg har kjær, du har all min yndest!» Vi har noen med oss gjennom livet, en ledsager, en tilstedeværelse som kommer fra Gud. Gud sørger for oss. Gud omfavner oss som vi er.

I de siste ukene har stjernen ledet oss til Betlehem, til Jesusbarnet i krybben. Nå har tiden kommet for å vandre sammen med Kristus.

Refleksjon over andre lesning på 3. søndag i advent, år C (Fil 4,4-7)

Vi blir oppfordret å ‘vise hele verden vårt vennlige sinnelag’ og ‘vi skal ikke bekymre oss for noe’. Tja, er dette realistisk? I disse tider med pandemi, klimakrise, migrasjonsproblematikk grunnet urettferdig fordeling av verdens rikdommer og ressurser? Et vennlig sinnelag? Ikke noe bekymringer??

Dess mørkere det blir ute, dess mer blir vi tynget av våre bekymringer for våre kjære, for vår arbeidsplass, for helsen, for alt som ennå må gjøres før jul m.m. Hvordan skal vi da glede oss?

Paulus tar det ikke for lett. Han sier ikke at vi skal glemme alt som er vanskelig og istedenfor glede oss. Han anbefaler derimot at vi tar våre bekymringer med inn i bønnen, at vi forvandler dem til bønn.

Paulus vet av egen erfaring at bekymringsløshet og bønn virker som en utmerket beskyttelse i livet. Bekymringer som har blitt til bønn, verner og beskytter alle som tilhører Kristus. Det bygges et rom av fred og motstandsdyktighet.

Guds fred, ‘som overgår all forstand’, blir til et tilfluktsrom.

Og da blir det også mulig å glede seg. Gaudete!

Refleksjon over første lesning på 3. søndag i advent, år C (Sef 3,14-18a)

Gled deg, også når du ikke kan fornemme at Gud kommer deg imøte. Gled deg, også når tristhet og smerter er sterkere enn ditt håp. Gled deg, også når du fortsatt venter på rettferdighet og fred.

Lyset bak horisonten skinner allerede og bærer budskap om at Gud vil gjøre en ende på all elendighet og nød.

Hvert lys i adventstiden kunngjør det glade budskap og profetenes røst blir klarere og tydeligere: Jerusalem har grunn til å glede seg! Vi har grunn til å glede oss!

Gud selv kommer for å befri oss fra alle trengsler. De fattige blir ikke lenger overlatt til de rikes gjerrighet.
De som blir utsatt for krig og vold, blir ikke lenger ofre for de fredløses hat.

Profeten så det allerede for flere tusen år og ropte: Gaudete – gled dere!

I dag lyser tre adventslys på veien til den fullkomne gleden for Jerusalem og for oss selv.

Kom, Herre Jesus – Maranatha

I adventstiden ville det passe bra å gjenta:
«Kom, Herre Jesus.»

Kun disse få ordene, men vi må si dem ofte: «Kom, Herre Jesus.» Denne tiden, som vil forberede oss til jul, er vakker: vi tenker på julekrybben og julen, så la oss si fra hjertet: «Kom, Herre Jesus.»

Pave Frans