Author Archive: Helga

Refleksjon over dagens messetekster – … og den hellige Ånd bor i dere

I evangelieverset, denne lille setningen som er innrammet av Halleluja-ropet og som leses rett før evangeliet, hører vi hva Jesus ber om: Jeg vil be min Far, så skal han gi dere en annen talsmann som skal være hos dere for alltid (Joh 14,16).

Ånden som bor i våre hjerter, skal være hos oss for alltid. Punktum. Også her blir vi lovet at Jesus ikke lar oss være alene her på jorden. Ånden bor i oss og vil ikke forlate oss. For en trøst – denne gang for disiplene og nå for oss. Vi er ikke alene!

Kommunionsverset lyder slik: Den Hellige Ånd som Faderen sender i mitt navn, han skal undervise dere om alt og minne dere om alt hva jeg har sagt (Joh 14,26). Den hellige Ånd er vår talsmann, advokat og også vår lærer. Siden vi bærer Ånden i oss, så har vi alt som vi trenger for å kunne følge i Jesu fotspor.

I evangeliet (Joh 17,1-11a) hører vi så dette: På den tid løftet Jesus blikket mot himmelen og sa: Og det evige liv, det er å kjenne deg, den ene, sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus. Ja så, er det evige liv definert på denne måten? Hva ville du si hva det evige liv er? Hvordan ville du beskrive det?

I disse lesninger og bønner utfoldes et unikt frelsesprogram for oss:
1. Ånden er hos oss, bor i våre hjerter.
2. Ånden kan vi ikke miste, den er der for alltid. Det har Jesus bedt Gud om. Jesu bønn er hørt, det er garantert.
3. Ånden lærer oss og minner oss om alt Jesus har sagt. Jesus har forkynt Guds rike, han har fortalt oss om Gud, vi har blitt kjent med Gud gjennom Jesus. Ånden minner og underviser oss om alt dette.
4. Derfor eier vi det evige liv som nemlig er: «å kjenne deg, den ene sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.»

_{Bilde: Den hellige Ånd, symbolisert av en due. Erzbistum Wien.}

Refleksjon over dagens responsoriesalme 68 i anledning nasjonaldagen. Gratulerer hele Norge!

I dag feirer vi Norges grunnlovsdag, Norges nasjonaldag. Begge betegnelsene brukes. Dagen ble feiret fra 1820-tallet. 1814 ble grunnloven undertegnet av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Først i 1947 ble 17. mai en offisiell høytidsdag, flaggdag og arbeidsfri. I dag feirer vi, danser, gleder oss, spiser og drikker noe godt i fellesskap (hvis smitteverntiltakene tillater det).

Vår salme beskriver en slik høytidsstemning. Fiender blir spredt, de rettferdige jubler for Herren. Gud gir de ensomme et hjem og åpner frihetens dør for de fangne. De menneskene som gjennom årtusener sang denne salmen, hadde ofte ikke en grunnlov som vi. Det fantes ikke stater med en godt utarbeidet grunnlov som tok seg av de enkeltes rettigheter og deres verdighet. Derfor var det Gud som de tok sin lit til når deres grunnleggende behov var truet.

Siden vi bor i Norge med sin utmerkede grunnlov, er mange av våre grunnleggende behov dekket. Det gjelder våre rettigheter og vår verdighet, sett fra myndighetenes side. Det gjelder at vi har mat på bordet, et tak over hodet, et godt helsesystem som tar vare på oss osv. Men det å leve Guds lov, det har også med våre og våre medmenneskers grunnleggende behov å gjøre: Det å føle seg elsket, verdsatt og tatt vare på. «Elsk Gud og din neste som deg selv.»

_{Bilder sr. Pauline, vår sakristan, som har pyntet St. Hallvard kirke i anledning dagen. Hjertelig takk!}

Refleksjon: p. Ragnars preken – … så de kan være ett som vi (Joh 17,12)

Mine kjære! Har Gud vist oss så stor en kjærlighet, da skylder også vi å elske hverandre. Gud har ingen noensinne sett; men dersom vi elsker hverandre, da bor Gud i oss, og hans kjærlighet blir fullendt i oss. Dette er tegnet på at vi forblir i ham, og han i oss: At han har gitt oss av sin Ånd.
Og selv har vi sett, og vi vitner at Faderen har sendt sin Sønn som verdens Frelser. Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham forblir Gud, og han selv i Gud. [Ja, vi har erkjent den kjærlighet som Gud har vist oss, og vi er kommet til tro på den. Gud er kjærlighet, og den som lever i kjærligheten, lever i Gud, og Gud i ham. (1 Joh 4,11-16)

Les videre her

Sr. Pauline, vår sakristan, har vært kreativ og pyntet statuen og kirken i anledningen St. Hallvards dag og 17. mai. Tusen takk og gratulerer med dagen!

Refleksjon på St. Hallvards dag — «Og ber at Gud oss lærer å gi oss selv som han»

Kunne vi samlet oss i messen i dag, ville vi til inngangen sunget fra kirkens sangbok ‘Lov Herren’ salme 607, Hallvardsangen, som Kjell Arild Pollestad diktet i 1992: Når vieren står gyllen. Musikken er fra Leif Ofstad. Teksten beskriver den unge martyrens brå død med poetiske og treffende ord. Den gravide kvinnen som han prøvde å redde, måtte også bøte med livet. Her er teksten:

_{Bilder: Rådhus Oslo, St. Hallvard på storsalens vegg; St. Hallvard kirke, skulptur; Kumlokk i Oslo by: St. Hallvard med møllesten, tre piler og kvinnen ved føttene}