Nyheter

Vi må være villige til å la oss reparere av Gud som lengter etter å gjøre oss hel. Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.

Lesningene i dag snakker om synden. Vi hører om Adam og Eva. Deres handlinger får destruktive følger.

Synden skjuler seg, også dens effekter. Synden holder oss fjern fra kjærligheten som Gud ønsker å gi.

Definisjonen av hva synden egentlig er, blir i dag bestemt av statsapparatet. Synden omfatter kriminelle, ulovlige handlinger. Det betyr også at ansvaret blir skiftet. Synden blir klinisk, upersonlig.

Hva synd er har ikke lenger å gjøre med skaden som synden gjør i forhold til Gud.

Men dagens lesninger handler om nettopp dette: vår relasjon til Gud kan bli skadet. Det ligger en utfordring her. Det kan være vår egen familie som kan gjøre det vanskelig for oss. Vår familie kan bli til et hinder for Gud å bruke menneskene, å bruke meg. 

Vi kan ikke stoppe tankegangen der. Nå kommer kanskje en digresjon, men det kan være viktig å bruke litt tid på det: Hva skjer når vi søker Guds miskunn?

Kintsugi er et japansk håndverk. Noe som har blitt ødelagt, blir reparert med gull, for eksempel porselen eller keramikk. Etterpå har det en større verdi, er vakkert og unikt. Det viser skjønnheten i det som er ufullkomment. Kintsugi gjør at ingenting er ubrukelig.

Hva betyr det nå for oss som trenger Guds miskunn? Vi må være villige å la Gud reparere oss. «Selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre dag for dag» sier Paulus i andre lesning. Gud lengter etter å gjøre oss hel og fylle oss med sin kjærlighet.

Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Frihet til å tjene

La oss be Jesus om å gjøre oss, gjennom sin Hellige ånd, til menn og kvinner som er virkelig frie, slik at vi kan tjene andre i kjærlighet og glede.

Pave Frans, juni 2024

Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Eukaristien er enhetens sakrament. Festen for Kristi legeme og blod i St. Hallvard. Tanker fra p. Ragnars preken.

Også i år ble det en stor feiring med to høymesser og prosesjon rundt Enerhaugen mellom messene samt grillfest etter begge høymessene. Se bildene her.

Sjeldent tar vi en bibeltekst bokstavelig, men her gjør vi det. Jesus ber oss: «Gjør dette til minne om meg!» Og han sier: «Dette er mitt legemet, dette er mitt blod.»

Eukaristien er enhetens sakrament. Vi kan være uenige om det aller meste, men allikevel er vi ett! Brødet lages av mange korn som ikke kan skilles.

Vi bærer Jesus i vår egen kropp. Vi følger Kristus gjennom vår kjærlighet, vår tilgivelse og vår tjeneste. Måtte effekten av det vi tar imot bli synlig!

Guds Ånd

Guds Ånd, som svevde over vannet i tidenes begynnelse, fortsetter å være til stede, og kan bringe lys og orden til våre liv.

Pave Frans, mai 2024

Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Kristus skal bli synlig iblant oss, for alle! Tanker fra p. Ragnars preken på Treenighetssøndag

Den tydeligste referanse til Treenigheten finner vi i dagens evangelium som også inkluderer et viktig oppdrag: «Dra ut og gjør alle folkeslag til disipler, ved å døpe dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn!»

Vi døper i Treenighetens navn fordi Jesus har bedt oss om å gjøre det, ifølge evangelisten Matteus. Og Jesus tilføyer: «Og selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende.»

Hva har det med Treenigheten å gjøre? Vi gjenspeiler alle Treenigheten ved at vi består av ånd, kropp og sjel. Dette er en form for ‘indre treenighet’.

Vår indre treenighet kommer til syne der himmelen møter jorden. Da får vi del i Treenighetens indre liv. Og dette skjer her og nå, i messen. Eukaristi og kommunion er vårt drivstoff. Vi tar imot Kristus i vår egen kropp.

Og da skjer forvandlingen, da bygges enheten.

Vi vil jo helst gjøre oss fortjent til det. Men, det kan vi ikke. Forvandlingen og enheten er en gave. Uten Gud får vi det ikke til!