Dagens meditasjon
De liturgiske tekstene siste søndag byr på en gedigen utfordring når det gjelder å stole på Gud, stole på Jesus. I Johannesevangeliet (2, 13-25) hører vi at Jesus driver kjøpmennene og pengevekslerne ut av templet i Jerusalem. P. Ragnar formulerer det slik: “Det blir et noe bryskt møte mellom Jesus og pengevekslerne i tempelet i Jerusalem – en skandale for de troende som var til stede. En Kristus som bryter med den etablerte politiske korrekthet kan vanskelig være et godt forbilde.”
Foto: erzdioezese-wien.at
I brevet til korinterne prøver Paulus å ‘selge’ sine tilhørere Jesus som korsfestet Gud og Messias. For et håpløs utgangspunkt! P. Ragnar igjen: “Paulus beskriver en korsfestet Messias som en skandale for samtiden i sitt brev til kirken i Korint. Beskrivelser av forventninger som ikke blir møtt. En korsfestet Kristus passet ikke inn i konseptet om en seirende politisk Messiansk lederskikkelse. På samme måte hadde ideen om en lidende Gud som døde og oppstod igjen, ingen stor appell blant intelligensiaen i Korint.”
Paulus skriver (1 Kor 1,22-25): Vi forkynner en korsfestet Messias – for menneskene er det opprørende, men for de som er kalt, Guds egen visdom. Brødre og søstre, mens jødene spør etter jærtegn og hellenerne søker en filosofi, forkynner vi en korsfestet Messias – for jødene er det opprørende, for hedningene er det dårskap, men for oss som er kalt, enten vi er jøder eller hellenere, er Kristus Guds egen kraft og Guds egen visdom. For selv Guds dårskap er visere enn menneskene, og selv Guds svakhet er sterkere enn menneskene.
Paulus minner de troende i Korint på noe de allerede vet, men kanskje ikke helt klarer å akseptere: Guds dårskap er klokere enn all menneskelig visdom, og Guds svakhet er sterkere enn all menneskelig styrke – en påminnelse til dem og oss om å ha tillit til Gud. For Gud griper inn i vår hverdag.
Les resten av prekenen i morgen.