Menneskehetens fornyelse

Den kristne spiritualitetens store rikdom, akkumulert som den er gjennom 20 århundrers erfaringer gjort personlig og i fellesskap, er et verdifullt bidrag til menneskehetens fornyelse.

Jeg vil gjerne gi kristne noen forslag til en økologisk spiritualitet som springer ut av vår tro, for det Evangeliet lærer oss, har konsekvenser for vår måte å tenke, føle og leve.

Det handler ikke så mye om ideer, men fremfor alt om motvasjonene som følger av spiritualiteten og som fremmer en lidenskap for å verne om verden.

Det er ikke mulig å gå inn for slike høye idealer basert bare på doktriner, uten en mystikk som beskjeler oss, uten indre beveggrunner som ansporer, motiverer, oppmunterer og gir mening til individuelle og felles aktiviteter.

Jeg må innrømme at vi kristne ikke alltid har tatt imot og utviklet den rikdom som Gud har gitt Kirken, hvor Åndens liv ikke er adskilt fra kroppen, naturen eller verdens realiteter, men leves i og med dem, i fellesskap med alt som omgir oss.

_{Bilde: Klosterkirken på Tautra (HHM)}

Forbindelse mellom en god estetisk utdannelse og bevaringen av et sunt miljø

I denne sammenheng kan ikke forbindelsen mellom en god estetisk utdannelse og bevaringen av et sunt miljø oversees. Ved å læres opp til å se og verdsette skjønnhet, lærer vi å ta avstand fra en utilitaristisk pragmatisme. Hvis noen ikke lærer å stoppe opp og beundre noe som er vakkert, må vi ikke bli overrasket om han eller hun behandler alt som objekter som kan brukes eller misbrukes uten skrupler.

Miljøutdannelsen forblir ufruktbar hvis den ikke også bestreber seg på å utbre et nytt syn på mennesket, på livet, på samfunnet og forholdet til naturen. Ellers vil konsumismens paradigme fortsette å utbres ved hjelp av media og markedets høyeffektive maskineri (LS 215).

_{Bilde: Sølvtistel i Alpene, vernet art (HHM)}

Hvor foregår miljøutdannelsen?

Miljøutdannelsen finner sted i mange sammenhenger: skolen, familien, media, katekse og andre steder. God opplæring i unge år planter såkorn som kan bære frukt livet igjennom. Jeg vil likevel fremheve viktigheten av familien.

Det er i familien vi først lærer å vise kjærlighet og respekt for livet, som for eksempel riktig bruk av ting, orden og renslighet, respekt for det lokale økosystemet og omsorg for alle skapninger.

I familien finner en helhetlig oppdragelse sted, som gjør oss i stand til harmonisk å vokse i personlig modenhet. I familien lærer vi å spørre uten å kreve, å si «takk» som uttrykk for ekte takknemlighet for det vi har fått, å kontrollere aggressivitet og grådighet og be om tilgivelse når vi har gjort noe galt. Disse enkle gestene av ærlig høflighet hjelper til å bygge en kultur for felles liv og respekt for våre omgivelser.

Politiske institusjoner og ulike andre foreninger er også betrodd å fremme folks forståelse. Det gjelder også Kirken. Alle kristne forsamlinger har en viktig rolle å spille i miljøutdannelsen.

Det er også mitt håp at seminarer og formasjonshus gir opplæring til ansvarlig enkelhet, takknemlig betraktning av verden, omsorg for fattiges behov og vern av miljøet.

Mye står på spill, derfor er det ikke bare maktinstitusjoner som med nødvendighet må sanksjonere mot angrepene på miljøet, det er like nødvendig at vi passer på hverandre og oppdrar hverandre (LS 213 og 214).

_{Bilde: Peterskirkens kuppel, Roma (HHM)}

Naturen er fylt med ord om kjærlighet

Ingen kan modnes i tilfreds enkelhet uten fred med seg selv. En riktig forståelse av spiritualiteten består til dels i å utvide vårt begrep om fred, som er mye mer enn fravær av krig.

Menneskets indre fred er nært knyttet til ivaretakelse av økologien og det felles gode, for når den leves autentisk, reflekteres den i en likevektig livsstil, som, sammen med evnen til undring, fører oss til en dypere forståelse av livet.

Naturen er fylt med ord om kjærlighet, men hvordan kan vi høre dem midt i den konstante støyen, i de vedvarende og enerverende distraksjonene, eller i kulten av det ytre? (LS 225)

Kanskje kan vi benytte litt av denne søndagen for å øve oss i å lytte til ‘naturens ord om kjærlighet’?

Våre små handlinger forandrer verden

Vi må ikke tro at våre små handlinger for miljøet ikke vil forandre verden. De kommer samfunnet til gode, for de bærer frukt utover de vi kan konstatere, og fremkaller en godhet som har en tendens til å spre seg, selv om vi ikke ser det.

Videre vil utviklingen av en slik adferd gi oss tilbake følelsen av vår egen verdighet, gi oss større dybde i tilværelsen og erfaring av at livet på jorden er verdt til å leve (LS 212).