Laudato Si’ – Pakten mellom menneskehet og miljø

Små daglige handlinger som bidrar umiddelbart til å forbedre miljøet

En god miljøutdannelse bør føre til at det utvikles gode vaner. Kun ved å pleie sunne dyder vil et uegennyttig økologisk engasjement være mulig. En person som har råd til å bruke og forbruke mer, men som på regulær basis setter varmen ned og tar på seg mer klær, er et eksempel på de overbevisninger og holdninger som hjelper til å verne om miljøet.

Det er noe opphøyet over forpliktelsen til å ta vare på skaperverket gjennom små daglige handlinger, og det er godt å se hvordan utdannelsen kan bidra til en reell endring i livsstil.

Oppdragelsen til miljøansvarlighet kan fremme handlemåter som har umiddelbar og betydelig innflytelse på miljøet,
– som å unngå bruk av plast og papir,
– redusere vannforbruket,
– søppelsortering,
– bare å lage så mye mat som kan spises opp,
– vise omsorg for andre levende vesener,
– benytte offentlig kommunikasjon eller dele fremkomstmiddel med andre,
– plante trær,
– slå av unødig lys.

Alt dette viser en generøs og verdig kreativitet som bringer frem det beste i mennesker. Å bruke noe på ny heller enn å kvitte seg med det, kan – når beveggrunnene er gode – være en kjærlighetshandling og uttrykk for vår egen verdighet (LS 211).

Bilde: kantarellen.no

Laudato Si’ – Pakten mellom menneskehet og miljø

Hvordan kan en god miljøutdanning se ut?

Miljøutdanningen har utvidet sine siktemål. Mens den til å begynne med hovedsakelig var opptatt av vitenskapelig informasjon, bevisstgjøring og å unngå miljøfarer, inneholder den nå en kritikk av modernitetens myter (individualisme, ubegrenset fremskritt, konkurranse, konsumisme, uregulerte marked), basert på en instrumentell rasjonalitet.

Miljøutdanningen søker også å gjenopprette ulike nivåer av økologisk likevekt:
– den indre med seg selv,
– den solidariske med den andre,
– den naturlige med alle levende vesener
– og den åndelige med Gud.

Miljøutdannelse burde forberede oss på dette spranget i retning av mysteriet, som gir en økologisk etikk dens dypeste mening. Det trengs oppdragere som evner å utvikle pedagogiske veier til en økologisk etikk, og slik hjelper til virkelig å vokse i solidaritet, ansvarlighet og medfølende omsorg.

Laudato Si’ – Pakten mellom menneskehet og miljø

Om å øve inn nye vaner – et viktig bidrag særlig nå i Skaperverkets tid

Bevisstheten om alvoret i dagens kulturelle og økologiske krise må komme til uttrykk i nye vaner. Mange mennesker vet at dagens fremskritt og den rene opphopning av ting og fornøyelser ikke er nok for å gi mening og glede til menneskehjertet, men de føler seg ute av stand til å oppgi det markedet setter foran dem.

I de landene som skulle gjøre de største endringer i konsumvanene, har unge mennesker en ny økologisk sensitivitet og en generøs innstilling, og noen av dem kjemper en beundringsverdig kamp for miljøvern, men de er vokst opp i en kontekst av et ekstraordinært høyt konsum som gjør utviklingen av andre vaner vanskelig. Derfor stå vi foran en oppdragelsesutfordring (LS 209).

Bilde: Nordstrands Blad

Laudato Si’ – økologisk opplæring og spiritualitet

Om å overvinne individualismen

Det er alltid mulig på ny å utvikle evnen til å gå ut av seg selv for å møte den andre.

Hvis vi ikke gjør det, vil andre skapninger ikke bli anerkjent for sin sanne verdi; vi bryr oss ikke om å ta vare på ting for andres skyld; vi er ute av stand til å sette grenser for oss selv og avhjelpe andres lidelse eller ødeleggelser av omgivelsene.

Denne grunnleggende holdningen å overvinne seg selv, og avvisningen av enhver form for selvsentrerthet og selvopptatthet, er roten som gjør det mulig å ta vare på våre brødre og søstre og på miljøet.

Det er også disse holdningene som frembringer den moralske reaksjonen å vurdere virkningene av alle våre handlinger og personlige avgjørelser på verden omkring oss.

Hvis vi kan overvinne individualismen, vil vi også være i stand til å utvikle en alternativ livsstil og fremkalle betydelige endringer i samfunnet. (LS 208)

Pave Frans om tilbaketrekning fra Afghanistan

«Afghanistan var okkupert i 20 år og deretter ble troppene tilbaketrukket. Jeg husker lignende historiske fakta, men jeg ble berørt av noe som forbundskansler Merkel, som er en av verdenspolitikkens store skikkelser, sa i Moskva 20. august i år. Hun sa følgende, og jeg håper oversettelsen er riktig:

Det er nødvendig å sette en stopper for den uansvarlige politikken om å gripe inn utenfra og bygge demokrati i andre land, uten å ta hensyn til folkenes tradisjoner.

Kortfattet og avgjørende. Jeg synes dette sier mye; og alle kan tolke det som de vil. Men der følte jeg en visdom i å høre denne kvinnen si dette.»

Les mer på: https://international.la-croix.com/ – intervju med Carlos Herrera, COPE
Bilde: Maria Laura Antonelli / AGF Foto/PHOTOSHOT/MAXPPP