Refleksjon: p. Ragnars preken på femte søndag i påsketiden over Joh 15,1-8

På den tid sa Jesus til sine disipler:
«Jeg er det sanne vintre, og min Far er vindyrkeren. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, skjærer han bort; men hver og en som bærer frukt, renser han, så den kan bære mer. Dere er allerede renset, ved det ord jeg har forkynt dere; bli i meg, som jeg i dere. Som vinranken ikke kan bære frukt av seg selv, men bare i forening med vinstokken, slik kan heller ikke dere bære frukt uten å bli i meg.
Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, som jeg i ham, han bærer frukt i mengde; men skilt fra meg kan dere ingenting gjøre. Den som ikke blir i meg, han kastes bort, som en vissen gren; og de visne grenene blir samlet i en haug og kastet på ilden, hvor de brenner. Dersom dere blir i meg, og mine ord i dere, da kan dere be om hva dere vil, og dere skal få det. Det blir min Far til ære, når dere bærer frukt i mengde, og da er dere mine disipler.» (Joh 15,1-8)

Kjære venner, 
’Jeg er vintreet og dere er grenene’ – et bilde vi alle kjenner godt – og selv om vi i første omgang tenker på dette bildet som noe kristent, så er det faktisk et bilde som har sitt utgangspunkt i Det Gamle Testamente. Vintreet og grenene hadde lenge vært en beskrivelse på forholdet mellom Gud og Hans Folk. I templet i Jerusalem kunne man se forseggjorte utskjæringer av vintreet og grenene som symboliserte dette. Så det er ikke et hvilket som helst bilde Johannes bruker. I dag er det ikke slik at vi umiddelbart tenker på Israel som et av verdens store vinområder, men vinranker har man hatt her siden tidenes morgen. Det var et bilde som folk umiddelbart forstod. 

Les videre her

Refleksjon over dagens lesning Kol 3,14–15.17.23–24 – Legg hele deres sjel i deres oppgave siden det gjelder Herren

Høyt elskede, over alt annet, ha kjærlighet, den som binder alt sammen til en fullkommen helhet! Og la så Kristi fred herske i deres hjerter – for det er meningen med det kall som har forenet dere i ett og samme legeme. Og vær takknemlige!
Og alt hva dere sier, alt hva dere gjør, la det skje i vår Herre Jesu navn, så takken går gjennom ham til Gud vår Far.
Hva dere enn har for oppgave, så legg hele deres sjel i den, siden det er Herren og ikke mennesker det gjelder, – i vissheten om at dere som lønn får del i arven fra Herren. Så la da Kristus være deres Herre!

For en flott lesning! Her er mange av de elementene samlet som hjelper oss til å leve våre liv på en god måte: Fellesskap («fullkommen helhet»), fred og tilfredshet («Kristi fred i våre hjerter») og takknemlighet («Vær takknemlige!»). Takknemlighet for alt vi utreder her på jorden. Det er ikke opplagt. Gjerne tar vi selv æren for det vi får til. Men nei, vi bør takke Gud for det, og vi skal legge hele vår sjel i det vi gjør siden det gjelder Gud! Til Guds større ære – som den hellige Ignatius sier – ad maiorem dei gloriam.

Det gjelder også våre dagligdagse gjøremål. Hvis vi kan vie dem til Gud, da jobber vi for Guds større ære – det gjelder også de mest vanlige oppgaver som matlaging, handleturer, rengjøring av våre boliger, m.m. Når kjærlighet til Gud er vår drivkraft og motivasjon for å gjøre ting, da kan vi finne en dypere mening i alle våre gjerninger, uansett om vi gjør dem for oss selv eller for andre, uansett om vi får en lønn eller jobber frivillig. Den hellige Teresa av Avila formulerte det slik: «Gud, gjør meg til en helgen ved at jeg tilbereder måltider og vasker opp.»

Den hellige Josef har levd sitt liv på denne måten. Villig til å lytte til hva Gud ønsket av ham, villig til å tjene – gjerne og uten vederlag.

Siden 1880-tallet feirer den internasjonale arbeiderbevegelsen den 1. mai som Arbeidernes internasjonale kampdag. I 1955 sørget pave Pius XII for det «kristne plusset» ved å vie denne dagen ‘Josef håndverkeren’ for å understreke arbeidernes verdighet. På denne dagen skal vi tenke på hva som ennå mangler for å oppnå sosial fred og hvordan vi kan bidra til at situasjonen blir bedre, at forholdene rundt meg og dermed på vår klode blir mer rettferdige. Til Guds større ære!

Refleksjon over dagens evangelium (Joh 14,1-6) – «Dere skal være der hvor jeg er.»

På den tid sa Jesus til disiplene sine: «La ikke angst og uro ta motet fra dere. Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange boliger. Var det ikke så, hadde jeg sagt dere det. Jeg går jo dit for å gjøre plass i stand for dere. Og når jeg er gått hen og har gjort alt i stand, kommer jeg tilbake og tar dere med meg, for at også dere skal være der hvor jeg er. Og dit jeg går, kjenner dere veien.»
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen. Hvordan skal vi da vite veien?»
Jesus svarer: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.»

Bildet viser mosaikken i apsisen til klosterkirken Maria Laach. Den benediktinske abbedien er fra 1100-tallet og ligger i Eifel, Tyskland. Kristus holder en bok i hånden med innskriften ‘Ego sum via, veritas et vita’ – Jeg er veien, sannheten og livet.

Denne teksten er del av den såkalte avskjedstalen (kapitler 14-17) i Johannesevangeliet. Å ta avskjed gjør ofte vondt, er ofte vanskelig. Men avskjed er nødvendig for at nytt liv kan vokse. Jesus snakker her om sin død. Siden Jesus har begynt sitt virke har han og disiplene alltid vært sammen. Men nå kommer avskjedens time. En helt ny situasjon for dem som fører til angst og uro.

Jesus vet det og gir sine venner et nytt perspektiv, ja, en visjon. For det første: Det blir et gjensyn og et evig samvær, etter døden, i Guds bolig. Avskjeden, adskillelsen, varer ikke evig. Kristus kommer igjen og alle hans venner skal være sammen med ham. Og for det andre: Jesus viser veien til Gud – gjennom seg selv. Jesus er veien, sannheten og livet. Denne visjonen gjelder oss alle.

Vi kan tre inn i denne visjonen, eller ei. Gjør vi det, så vokser vi åndelig sett. Da lever vi i Kristus, og Kristus lever i oss. Det er selve mystikken i vår kristne tro. Når livet er vanskelig, når det finnes mange ulike og forvirrende valgmuligheter, så kan vi orientere oss på Jesu ‘Jeg er’. Det kan vi sette vår lit til. Og da kan vi møte avskjeden siden vi vet at det som er her på jorden, vil forgå – ikke noe unntak. Hvor kronglete og labyrintisk vår livsvei enn måtte være, det finnes en bolig for oss i midten av Guds kjærlighet. Plassen er forberedt – for enhver av oss. Og veien dit er Jesus Kristus.

Førstkommende søndag feirer p. Andreas messe i de kommunene der det er mulig:

Kl. 13.30 Skoklefall kirke (for dem som bor i Nesodden kommune)

Kl. 16.00 Nordby kirke (for dem som bor i Ås kommune)

Kl. 18.00 Ski middelalderkirke (for dem som bor i Nordre Follo kommune)

Påmelding på billett.katolsk.no