St. Hallvard menighets utflukt til Mariaholm (Spydeberg), Årjäng og Töcksfors (Sverige) onsdag 14. juni 2023

Egenandel: NOK 300 for Kontaktklubbens eller St. Hallvards medlemmer
(Katolikker utenfor Kontaktklubben eller menigheten: kr. 400. Ikke-katolikker: kr. 500)

PÅMELDING OG BETALING:
1. Meld deg på, gjerne per epost, se adressene nedenfor.

2. OBS!! Vent på svar om du har fått plass. Medlemmer i Kontaktklubben og menigheten har forrang.
3. Har du fått plass, vennligst betal via vipps til Helga (telefon 40039508) eller kontant til Helga. Plassen din er først sikret når du har betalt.
Kontakt: Helga Haass-Männle, telefon: 40039508, email:
helga.mannle@katolsk.no
Eller ta kontakt med menighetskontoret: oslo-st.hallvard@katolsk.no

Foreløpig program:

Kl. 8.45 Fremmøte foran St. Hallvard kirke eller ved Sørli plass
Kl. 9.00 Avreise til Mariaholm, Stegenveien 1143, 1821 Spydeberg via Ytre Enebakk

Ca. kl. 10.00: Ankomst Mariaholm (se bilde)

Ca. kl. 10.15 Messe med p. Andreas,
deretter omvisning

Ca. kl. 11.45 Avreise fra Mariaholm

Ca. kl. 13.00-14.30 Lunsj på Thai restaurang Yindee, Storgatan. Restauranten er reservert kun for oss.
Den ligger rett ved Systembolaget. Det blir tid til en liten handletur før eller etter lunsjen.

Kl. 14.30 Avreise fra Årjäng

Ca. kl. 14.45 Ankomst Töcksfors Shoppingcenter
(flere butikker, bl.a. MaxiMat. OBS! Det er ikke stedet vi var på sist). Tid til en liten handletur.

Kl. 16.00 Avreise fra Töcksfors, ca. kl. 17.30 Ankomst St. Hallvard/Tøyen

Lunsj, to retter å velge iblant: Gul Curry (venstre) eller laks (høyre)

Bilde fra Mariaholm: René Beshman John Saminathar. Bildene fra maten: Thai restaurang Yindee

“Gud skal være alt i alle”

av Elin Anker

I disse dager kjenner vi det tydeligere enn ellers i året: Oppstandelsens påskeglede. Vi feirer og vi bærer den med oss dypt i våre hjerter. Og er det ikke som om det gjør skrittene våre lettere?

En tekst som klinger av den samme store gleden er det lille kapittelet i Laudato Si’ som pave Frans har kalt “Jesu blikk”. Ikke minst er de avsluttende linjene som nettopp handler om oppstandelsen, verd å grunne på – igjen og igjen (Kap.2.100):

“Det nye testamente forteller oss ikke bare om den jordiske Jesus og hans konkrete og kjærlige forhold til verden. Det viser ham også som den Oppstandne og herliggjorte, nærværende i hele skaperverket gjennom sitt universelle herredømme: “For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig, og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset” (Kol. 1,19-20). Dette hensetter oss til tidens ende, når Sønnen vil overgi alt til Faderen slik at “Gud skal være alt i alle” (1 Kor 15,28). På denne måten fremstår denne verdens skapninger ikke lenger som ren natur, for den Oppstandne omgir dem på mysteriøst vis og fører dem mot deres endelige fullbyrdelse. De samme markblomstene og fuglene som han beundret med sine menneskelige øyne, er nå fylt av hans strålende nærvær.”

Fra pave Frans’ encyklika Laudato Si, kap 2.100

Ukens pave Frans

Jesus – vårt håp

Vårt håp heter Jesus. Han lever, og det onde har ikke lenger makt over ham. Når vi mislykkes, kan det ikke hindre oss i å begynne på nytt, og døden blir overgangen til begynnelsen på et nytt liv.

Pave Frans, april 2023

Foto: Rome Reports
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Min Herre og min Gud!

Fra ‘Tomas Tvileren’ til ‘Tomas Bekjenneren’. P. Ragnars preken på Barmhjertighetssøndagen.

Vi avslutter påskeoktaven i dag. Men påsken er ikke over, langt ifra! Etter 40 dager faste blir det nå 50 dager fest, helt til Pinsen! Gled dere, halleluja!

Hva er det vi må feire så intenst? Jo, det er at Jesus Kristus har innstiftet den nye pakten. Denne pakten er et uforglemmelig pant på at det ikke finnes noe større kjærlighet og barmhjertighet i dette universet enn den kjærligheten og barmhjertigheten som vår store og gode Gud har for sine skapninger – oss, denne verden og hele kosmos!

I dag ser vi dessverre en økende likegyldighet mot menneskers verdighet. Men husk: Jesus gikk til de mest marginaliserte, de syke, spedalske, fattige og utstøtte. Hvordan ser vi på dem?

Vår tids dogma er: du er hva du gjør. Altså: et menneske som kan produsere noe, er mer verdt enn en person som ikke kan det. Dette er IKKE Kirkens lære!

Hvordan forholder vi oss når vi møter nye mennesker? Klassifiserer vi dem som innenfor og utenfor det gode selskapet? Åpner vi oss i et møte med et nytt menneske uansett hvordan det ytre inntrykket måtte være?

I evangeliet i dag hørte vi om Tomas apostelen, som også har fått tittelen ‘tvileren’. Det siste går faktisk litt langt! Det er samme Tomas som har sagt i møte med den oppstandne Jesus: “Min Herre og min Gud!” For en bekjennelse! Det viser til en levende og ekte Gud!

I sin tid har vår forhenværende sogneprest p. Ronald spurt gang på gang: “Hva skal du si når presten løfter brødet og kalken?” Og han siktet til nettopp denne bekjennelsen av apostelen Tomas: ‘Min Herre og min Gud!’

Tomas kom helt til India. Der skal han har dødd som martyr. Da kolonialherrene kom dit, fant de en voksen kirke med en sterk tro. Den dag i dag kalles den store gruppen av kristne i Indias sørvestlige del Kerala for ‘Tomaskristne’.

Og husk: Jesus kom tilbake til disiplene for annen gang. Tomas hadde ikke vært sammen med disiplene, da Jesus kom første gang. Jesus kom en gang til – for Tomas skyld! Hva vil det si? Jo, Tomas var viktig! Tomas Tvileren kunne så bli til Tomas Bekjenneren! Måtte også vi åpne våre hjerter som Tomas gjorde!