Månedlig Arkiv: mars 2021

I fellesskap gjennom fastetiden – ‘Var det ingen som dømte deg?’

22. mars 2021 Nyheter

Dagens meditasjon over Joh 8, 1-11

På den tid gikk Jesus ut til Olivenberget. Men tidlig neste morgen kom han igjen til templet, hvor hele folket samlet seg om ham; og han satte seg og begynte å undervise dem. Da kom de lovkyndige og fariseerne til ham med en kvinne grepet i ekteskapsbrudd, stilte henne midt i kretsen og spurte: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. Og i Loven har Moses påbudt oss å stene denslags kvinner. Hva er nå din mening?» Dette var en felle som de la for ham, for å få noe å anklage ham for.

Men Jesus bøyde seg ned og gav seg til å skrive med fingeren på jorden. De trengte imidlertid på med sine spørsmål. Da rettet han seg opp og sa til dem: «Så kan jo den av dere som er syndfri, kaste den første stenen.» Og atter bøyde han seg ned og skrev på jorden. Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den andre, de eldste først, så han til sist var alene med kvinnen som stod der fremfor ham. Da retter Jesus seg opp og sier til henne: «Så, hvor ble det av dem? Var det ingen som dømte deg?» Hun svarer: «Nei, herre; ingen.» Da sier Jesus: «Heller ikke jeg dømmer deg. Gå bare hjem, men fra nå av, synd ikke mer.»

En kvinne, navnløs, i akutt livsfare, tatt i ekteskapsbrudd. Omgitt av hatefulle menn som vil ta hennes liv. Det er mennene som avgjør, som sitter med makten. De lovkyndige og fariseerne. Det er de som anklager, som dømmer og som fullbyrder dommen.

Hvor er hennes kjæreste? Han er ikke anklaget, går fri. Hun har ingen som kunne forsvare henne, er helt alene.

De som vil stene henne, prøver å bruke henne som snublesten for Jesus. Er Jesus lovlydig, så må også han dømme henne. Ellers kan de anklage Jesus for å bryte Moseloven. Situasjonen er veldig farlig for Jesus også.

Men Jesus skriver med fingeren på jorden. Han later som om de ikke var der. Som om det ikke angikk ham. Hvorfor? Kan han roe den hissige stemningen noe ned? Vinner han tid for å kunne tenke seg om?

Da Jesus omsider svarer, så gjør han det utrolig klokt og rolig – til tross for at liv er i fare. Han ser ikke engang opp. Skriver videre på jorden. Og med de få ordene «Så kan jo den av dere som er syndfri, kaste den første stenen.» snur han hele situasjonen. Det er som om luften går ut av ballongen. Det blir helt stille. En etter den andre forlater stedet. Jesus har forstått å røre ved samvittigheten til sine motstandere. Og det taler for dem at de var lydhøre.

Kun den stakkars kvinnen blir igjen. Hun har ikke enda sagt et ord. Dødsangsten må ha vært overveldende. Hun våger ikke å bevege seg. De som vil ta hennes liv, er plutselig borte. Hva er det som foregår? Hva foregår i henne? Forstår hun allerede at Jesus er hennes redning, hennes frelse?

Og Jesus snakker med henne, spør: «Var det ingen som dømte deg?» Jesus får kvinnen i tale, mild og barmhjertig. Kontrasten til det hun nettopp har opplevd, kunne ikke vært større. Kjærlighet istedenfor hat, barmhjertighet og tilgivelse istedenfor hevnlyst.

Så mange kvinner er den dag i dag utsatt for mannlig vold og undertrykkelse. La oss be for at menn og kvinner kan leve sammen likestilt og fredelig. Og la oss be for mennene at de tar lærdom av slike gode forbilder som Jesus, Daniel (se dagens første lesning) og den hellige Josef (se 19. mars).

Bilde: Mosaikk i kirken „San Pio da Pietrelcina“ (Padre Pio), Giovanni di Rotondo, Italia

I fellesskap gjennom fastetiden – I døden er livet!

21. mars 2021 Nyheter

Dagens meditasjon over søndagens evangelium – Hvis hvetekornet ikke faller i jorden og dør…

Jesus sa: «Nå er timen kommet, da Menneskesønnen skal opphøyes i sin herlighet. Og sann mitt ord: Dersom hvetekornet ikke får falle i jorden og dø, er og blir det ett eneste korn; men dør det, bærer det rik frukt. Den som har sitt liv kjært, han forspiller det; mens den som lite akter sitt liv her i verden, han frelser det inn i det evige liv.
(Joh 12, 23-25)

Vi må dø, ellers bærer vi ikke frukt. Vi forblir alene, isolerte. Det å dø handler ikke bare om den fysiske døden i slutten av våre liv. Det er mange små døder underveis. Vi må ta avskjed fra kjære mennesker, fra alle slags planer og ønsker, fra vår helse, våre kroppslige og åndelige krefter, fra yrkeslivet osv.

Hvis vi ikke kan si ‘ja’ til alle disse små og store avskjeder, blir vi etter hvert bitre. Det er viktig å leve det som er, ikke det som vi ville ønske skulle være. Vi må forsone oss med det som er, med realiteten, med vår hverdag. Ved å oppleve alle disse avskjeder, forberedes vi til den store avskjeden fra denne verden, vår fysiske død. Når vi lykkes med å ta livet som det er, bærer vi rik frukt.

Da følger vi Jesus. Jesus har gitt seg som en gave til oss. Han har gitt seg som brød. Brød, laget av hvetekorn – for å forbli i evangeliets bilde. En gave som styrker og metter.

Lothar Zenetti (1926-2019), en tysk prest og lyriker, har skrevet en populær salme i 1971 med tittelen ‘Hvetekornet må dø’. Han diktet:

«Gud har utvalgt oss til å være brød for mange mennesker.
Vi lever for hverandre og kun kjærligheten teller.
Troens mysterium: I døden er livet!»

Bilder: Åpen gård på Hadeland og en åker med bygg på Øvre Romerike

I fellesskap gjennom fastetiden – ‘Jeg lar deg se min frelse’

20. mars 2021 Nyheter

Dagens meditasjon over salme 91, av Emilia Sæter

Den som sitter i skjul hos Den høyeste
          og finner nattely i skyggen av Den veldige,          
han sier til Herren: «Min tilflukt og min borg,
          min Gud som jeg setter min lit til!»          
Han berger deg fra fuglefangerens snare,
          fra pest som legger øde.          
Under hans vinger kan du søke ly,
          han dekker deg med sine fjær.
          Hans trofasthet er skjold og vern.
Du skal ikke frykte for redsler i natten,
          for piler som flyr om dagen,          
 for pest som farer fram i mørket,
          for plage som herjer ved middagstid.

Om tusen faller ved din side,
          ti tusen ved din høyre hånd,
          blir du ikke rammet.          
Du skal bare følge det med øynene
          og se at de skyldige får sin lønn.
«Du, Herre, er min tilflukt.»
          Den høyeste har du gjort til din bolig.          
Det skal ikke hende deg noe vondt,
          ingen plage skal komme nær ditt telt.
For han skal gi englene sine befaling
          om å bevare deg på alle dine veier.          
De skal bære deg på hendene
          så du ikke støter foten mot noen stein.
Du skal tråkke på løve og slange
          og trampe på ungløve og orm.

«Jeg berger ham når han holder seg til meg,
          jeg verner ham, for han kjenner mitt navn.          
    Når han kaller på meg, svarer jeg,
          jeg er med ham i nøden,
          jeg frir ham ut og gir ham ære.          
    Jeg metter ham med et langt liv
          og lar ham se min frelse.»

Vi må stole på Gud. Men, vi er svake at vi glemmer at Han gir oss styrke. Hvis bare at vi tør å stole på ham. Passende sang » On Eagle’s Wings» by Michael Joncas

Bilder: Perlemorskyer over Ulvøya, blåmeis øverst på et furutre, privat (HHM)

Ukens pave Frans – I Jesus

19. mars 2021 Ukens pave Frans

I Jesus gikk Gud på leting etter oss der vi hadde gått oss vill.
I Jesus kom han for å hjelpe oss opp når vi falt.
I Jesus gråt han sammen med oss og helbredet våre sår.
I Jesus velsignet han våre liv for alltid.
Pave Frans, mars 2021

Foto: CNA
Redaktør for «Ukens pave Frans» er Frode Grenmar

I fellesskap gjennom fastetiden – Josef, modig og ydmyk

19. mars 2021 Nyheter

Festen for den hellige Josef, dagens meditasjon: Med en fars hjerte

Jakob ble far til Josef, Marias mann. Og av henne ble Jesus født, han som kalles Messias.
Men med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Mens hans mor Maria var trolovet med Josef, og de ennå ikke var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Josef, hennes husbond, var en rettskaffen mann; han ville ikke bringe skam over henne, men besluttet å skille seg fra henne i all stillhet.
Men som han gikk og tenkte på dette, viste Herrens engel seg for ham i drømme og sa til ham: «Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru; for det barn hun bærer, er blitt til ved Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for det er han som skal frelse sitt folk fra deres synder.»
Og da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde befalt ham.
(Matt 1,16.18-21.24a)

Josef var en modig og ydmyk mann. Hadde han forlatt Maria, så ville det vært ensbetydende med at Maria kunne ha blitt stenet. Allikevel: Hvilken brudgom hadde innvilget å gifte seg med sin brud når hun var gravid med en annen manns barn? Men Josef var lydhør. Gud kunne snakke med ham gjennom drømmen. Barnet var blitt til ved Den Hellige Ånd. Og Josef trodde på Gud og tok Maria til seg. For et forbilde den ydmyke og lydhøre Josef er for oss!

En av pave Frans’ første amtshandlinger var tilføyelsen av Josefs navn i de eukaristiske bønnene II, III og IV. Siden mai 2013 nevnes Josef i hver messe:

Forbarm deg over oss alle, så vi får del i det evige liv sammen med Guds mor, den salige jomfru Maria, den salige Josef, hennes ekteviede, de salige apostler og alle hellige som gjennom alle tider levet i ditt vennskap.

(Eukaristisk bønn II)

Året 2021 har pave Frans utropt som jubelår for den hellige Josef, se arkiv. I hans dekret ‘Med en fars hjerte’ skriver paven: «Ja, Josef var i stand til å elske med ekstraordinær frihet. Han plasserte seg aldri i sentrum. Han visste hvordan han kunne tre til side og gjøre Maria og Jesus til midtpunktet i hans liv, ”. Josefs lykke “er ikke basert på logikken om selvoppofrelse, men på å hengi seg selv”. Hans person er derfor mer eksemplarisk enn noen gang, “i en verden som trenger fedre, men avviser despoter” – det vil si de “som forveksler autoritet med autoritarisme, tjeneste med underdanighet, konfrontasjon med undertrykkelse, veldedighet med overdreven omsorg, styrke med ødeleggelse.”

St. Josephsøstrene på Grefsen feirer sin navnepatron i dag. Før i tiden har flere av søstrene jobbet i menigheten og i Fransiskushjelpen. Søstrene har vært i lockdown i mer enn ett år, og det er lenge siden vi har sett dem. Men i bønn og tanker er vi forenet. Gratulerer med dagen, kjære søstre!