Refleksjon: P. Ragnars preken (dagens evangelium se i gårsdagens refleksjon)
Kjære venner,
Denne 4. søndagen i påsketiden er kjent som Den Gode Hyrdes Søndag. Det er også verdensbønnedag for kall. Det er en dag vi reflekterer over Jesus som Den Gode Hyrde – der han varsomt viser omsorg for sin flokk. En hyrde skal lede, gi føde, oppmuntre, trøste, korrigere og beskytte sin flokk. Og de første kristne så Jesus som oppfyllelsen av deres drøm om en åndelig hyrde; en som kunne gå foran og lede vei. Her gir lesningene oss både trøst og samtidig en utfordring: Trøsten ligger i Det Glade Budskap om at Jesus Kristus kjenner oss, sørger for oss og elsker oss. Utfordringen ligger i at hver og én av oss også skal være gode hyrder.
Når Jesus så beskriver seg selv som Den Gode Hyrde, så forteller han oss noe viktig om forholdet mellom Ham og oss. «Jeg kjenner mine og mine kjenner meg». Akkurat som hyrdene på marken kjente hvert eneste medlem av flokken sin, og fårene kjente stemmen til hyrden – slik kjenner Jesus hver og én av oss – ved navn. Han kjenner oss; våre behov, våre gode sider og vår skygge. Og det er en kunnskap som ikke er teoretisk, men en kunnskap som er et resultat av kjærlighet, barmhjertighet og omsorg – en erfaring over tid. For Jesus elsker oss slik vi er – med alle våre begrensninger – og han forventer at vi tar imot hans kjærlighet; en kjærlighet som leder oss til å vise omsorg og barmhjertighet overfor hverandre. Det er dette han minner oss om hver gang vi går til Messe; hver gang vi tar imot Det allerhelligste sakrament. Slik gir han oss føde og liv. Og han ber oss om å gi videre det vi har fått. Dét er vårt universelle kall. Dette er hva Gud kaller alle kristne til.
Les videre her
Bilde: Erkebispedømme Mainz