Månedlig Arkiv: april 2021

I fellesskap gjennom påsketiden – En må adlyde Gud fremfor mennesker

Refleksjon over dagens lesning Apg 5,27-33

I de dager brakte de apostlene med seg og førte dem frem for Sanhedrin. Ypperstepresten tok dem i forhør: «Vi hadde,» sa han, «gitt dere strengt forbud mot å undervise i denne mannens navn; ikke desto mindre har dere fylt hele Jerusalem med deres lære – og dertil vil dere gjøre oss ansvarlige for hans død!» Peter og apostlene svarte: «En må adlyde Gud fremfor mennesker. Våre fedres Gud har oppvakt Jesus, han som dere drepte ved å henge ham på marterpelen. Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd og gjort ham til høvding og frelser, for å føre Israel til omvendelse og la det få tilgivelse for sine synder. Alt dette er vi vitner om, vi og den hellige Ånd, som Gud har gitt dem som adlyder ham.» Dette svaret gjorde dem nå fullstendig rasende, og de bestemte seg for å ta dem av dage.

Peter og de andre apostlene kjenner åpenbart ikke frykt . Til tross for at det de sier er livsfarlig. For en forskjell til natten da Jesus ble arrestert . Da flyktet alle disipler og Peter nektet tre ganger av frykt for sitt eget liv. Hanen gol som bevis på hans forråd (se også refleksjonen i forgårs, første avsnitt). Men nå bekjenner han frimodig at Jesus er frelseren og at apostlene er vitner, ‘vi og den hellige Ånd’ (!). For en forståelse av egen verdighet, for et vitnesbyrd for budskapets sannhet! «En må adlyde Gud fremfor mennesker.» Sterke ord som gjør hans motstandere rasende.

Budskapet ble første gang hørt i julenatten. Englene forkynte for hyrdene: «I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.» Jesus er regningsmannen. Dette budskapet står fast – punktum. Når de mektige griper til sine eldgamle, skitne midler av vold, tortur og henrettelse, så har apostlene Gud på sin side. Det vet de og derfor kan de forkynne sin tro og vitne frimodig om Jesus frelseren uten å være redd. Hvordan reagerer du hvis du blir utfordret til å bekjenne din tro? Kunne du bruke apostlenes ord ovenfor? Har du noen gang opplevd at du måtte adlyde Gud mer enn menneskene?

Messer på Nesodden og i Frogn kommune


Frogn og Nesodden kommune har nå fått lettet tiltak. Det betyr at vi kan feire gudstjeneste med inntil 20 personer i disse kommuner. Det blir messe i Frogn kirke kl. 11.30 og i Skoklefall kirke kl. 13.30 denne søndag. Påmeldingen skjer på billett.katolsk.no. Alle dere som bor i andre kommuner, ber vi fortsatt om å være tålmodige.

I fellesskap gjennom påsketiden – Så høyt elsket Gud verden

Refleksjon over dagens evangelium Joh 3,16-21

På den tid sa Jesus til Nikodemos: «Så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne sønn til pris, for å frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie. Gud sendte jo sin sønn til verden, ikke for å fordømme den, men for at verden skulle bli frelst ved ham. (Joh 3,16-17)

Hvordan kan man beskrive Guds kjærlighet? Finnes det ord som strekker til? Det måtte være ord som former seg til en stor hymne som fyller hele verden med sin klang. Ord som maler den vide himmelen på våre hjerters lerret. Evangelisten har funnet disse ordene og former dem til en lovprisningens hymne uten sidestykke. Ordene er så skjønne, så fulle av mening, håp og sannhet, at vi burde synge dem av full hals, skrive dem inn i våre hjerter og gjentar dem til stadighet.

Les videre her
Bilde: Himmelen over Østlandet (HHM)

I fellesskap gjennom påsketiden – “Min Herre og min Gud!”

Refleksjon over søndagens evangelium (Joh 20,19-31) – Salige er de som tror uten å se

Tomas (også kalt Didymos), en av de tolv, hadde ikke vært sammen med dem da Jesus kom. Da nå de andre disiplene fortalte ham at de hadde sett Herren, svarte han dem: «Får jeg ikke se merkene etter naglene i hans hender og legge min finger i dem, og får jeg ikke legge hånden i hans side – da kan jeg umulig tro det.»
Åtte dager etter var disiplene atter sammen innendørs, og Tomas var til stede. Dørene var stengt, men Jesus kommer og trer inn i kretsen, og sier: «Fred være med dere.» Og så sier han til Tomas: «Kom hit med din finger, her er mine hender, se selv; kom hit med din hånd, og legg den i min side. Og vær ikke lenger vantro, men troende.»
Da utbrøt Tomas: «Min Herre og min Gud!» Jesus sier: «Ja, nå tror du, fordi du fikk se; salige er de som kommer til troen uten å se.» (Joh 20,24-29)

Så underlig! Denne lille, vettskremte, sørgende og fortvilte gruppen av disipler som låser seg inne av frykt for sine liv, den forandres på veldig kort tid til en gruppe av modige, oppreiste menn og kvinner som går ut til markedsplassene for å fortelle om det de har opplevd. Det må ha skjedd noe skjellsettende, noe banebrytende og avgjørende som har forandret dem så totalt. Denne forandringen, denne metamorfosen, må være tegn på at de virkelig har møtt den oppstandne Kristus og etter hvert har kunnet stole på denne erfaringen. Hva ellers kunne være årsaken for en slik forvandling?

Tomas, som ennå ikke har møtt Kristus, nekter å tro. Han vil være hundreprosent sikker på at det er den korsfestede Jesus. Denne lysskikkelsen som de andre påstår å ha sett, er det virkelig denne Jesus som i sitt jordiske liv var advokat for de fattige og ringe? Er det han som forkynte Guds rike og derfor ble drept? Sårene skal være bevis på identiteten. Tomas krav er berettiget. Allikevel har det ført til at han fikk det lite sjarmerende navnet ‘Tomas tvileren’.

Den Oppstandne hjelper Tomas med å identifisere ham. Han har forståelse for Tomas’ holdning og viser frem merkene av naglene og spydet. Caravaggios bilde viser Tomas med fingeren i Jesu sår på brystet. Så intimt har maleren tenkt seg dette møtet. I evangeliet står det at Tomas utbryter: «Min Herre og min Gud!» Tvilen er borte. Troen er sterk. Tomas er den første som kaller den oppstandne Kristus “Gud”! Men Kristus sier til Tomas: «Ja, nå tror du, fordi du fikk se; salige er de som kommer til troen uten å se.» Og i denne situasjonen har de aller fleste kristne vært siden – inkludert oss. For en trøst: Kristus kaller oss som tror for ‘salige’!

P. Ronald Hølscher, menighetens yndet sogneprest på 90-tallet, har i sin tid foreslått at vi skulle si Tomas’ ord “Min Herre og min Gud” hver gang vi tok imot Jesu legeme under kommunionen. Så viktige og treffende syntes han at disse ordene var. En kjærlig trosbekjennelse!

Tomas er kanskje den apostelen som gikk lengst for å forkynne Kristus. Han reiste helt til Kerala i Sørvest-India. Der skal han har blitt drept senere med et spyd. Tomas’ omvendelse har båret mye frukt. Kristne i India ærer den dag i dag Tomas som budbringer. Han er bl.a. skytshelgen for India og Pakistan.

Bildet: Tomas tvileren (1601-1602), Caravaggio, Sanssouci Potsdam, Tyskland, Wikimedia Commons

I fellesskap gjennom påsketiden – Ukens pave Frans

Jesus er ikke gått ut på dato

Troen er ikke et minnealbum, Jesus er ikke gått ut på dato. Han lever her og nå. Han går sammen med deg hver dag, gjennom alt det du opplever, gjennom hver prøvelse du må tåle. Han er med deg i dine dypeste håp og drømmer.
Pave Frans, april 2021

Foto: Vatican News
Redaktør for «Ukens pave Frans» er Frode Grenmar