Månedlig Arkiv: mai 2021

Refleksjon over dagens evangelium Joh 21,20-25 – to ulike, men likeverdige måter å følge Jesus på

Peter og ‘disippelen Jesus holdt så meget av’ (den siste kaller vi for enkelhets skyld Johannes i det følgende) står for to ulike veier å følge Kristus på. Peter er den aktive som ønsker å forkynne Jesu budskap gjennom handlinger. Johannes derimot forandrer verden ikke gjennom sine gjerninger, men ved sin tilstedeværelse, sin åpenhet for Jesu komme i hvert øyeblikk. «Et slikt menneske gjør ingenting, men alt blir gjort.» (Allan Anderson). Kanskje står Johannes holdning for den av så mange mystikere som levde helt og holdent i nåtiden og erfarte Kristi nærvær på denne måten. Det gjelder også samtidens mystikere.

Vi kan også tilordne de to store retninger våre ordenssamfunn: de apostoliske (katafatiske) og de kontemplative (apofatiske). Da står de apostoliske for Peters vei: aktiv, henvendt til de svake og marginaliserte, til syke og barn. I Norge har vi særlig kvinnelige ordener som gjenspeiler denne holdningen, for eksempel St. Josephsøstrene som har bygget opp sykehus og skoler i hele Norge. Den andre veien, representert av Johannes, kalles den kontemplative. Ordensfolk her lever mer tilbaketrukket og vier sine liv hovedsakelig til bønn. Lunden kloster i Oslo og karmel Totus Tuus i Tromsø vil være eksempler. I realiteten er det nok slik at en av de to veiene er tydeligere enn den andre, men begge er tilstede i hvert ordenssamfunn. Det ser vi for eksempel hos Elisabethsøstrene. De lever tilbaketrukket, men har bygget og drevet sykehus og barnehager.

I dag leser vi slutten av Johannesevangeliet. De siste linjene forteller oss at vi ikke behøver å vite alt. Men vi skal bevege evangeliets ord i våre hjerter og skal meditere over dem slik at vi blir mer og mer lik Kristus.
«Gud …, vår ledsager på veien, lokk oss, og vi vil våge å gå ut over det vi hadde fastsatt. Vi vil oppdage nytt land og andre horisonter.» (Karl F. Barth)

Refleksjon over dagens evangelium Joh 21,15-19 – Vokt mine lam!

Inntrengende, tre ganger, blir Peter spurt av Jesus: «Elsker du meg?» Tre ganger sier Peter «Ja», men med minkende sikkerhet og økende tristhet. Han føler: Alt står på spill. Jesus spør ikke etter uforpliktende følelser, men etter forpliktende handlinger. Han spør om Peters kjærlighet er sterk nok, er bærekraftig nok for oppdraget Jesus har gitt ham. At Jesus spør tre ganger, minner nok Peter om alle situasjoner i hans liv hvor han ikke har levd denne kjærligheten. Det minner ham om at han nektet tre ganger å kjenne Jesus natten før korsfestelsen. Ingenting hadde vært viktigere i denne natten enn å bekjenne seg til Jesus. Men Peters frykt seiret over kjærligheten.

Allikevel betror Kristus sin kirke til Peter. Tre ganger svarer han: «Vokt mine lam! Vær hyrde for mine får! Vokt mine får!» Det betyr: Kjenn etter hva du er kalt til. Vær deg bevisst hvilket oppdrag du har fått. Peters verv som kirkens leder har først og fremst med kjærlighet å gjøre. Den som vil være i Kristi kirke, blir spurt først og fremst etter sin kjærlighet. Denne gang som i dag. Vi må ikke være perfekte, fullkomne. Men vi skal prøve å vokse i kjærligheten. Dag for dag.

… men også for dem som kommer til å tro på meg – Refleksjon over dagens evangelium (Joh 17,20-26)

I dag hører vi igjen evangeliet fra siste søndag: «Alle skal være ett.» P. Ragnar forklarte i sin preken forskjellen på enhet og enighet. Har du ennå ikke lest den, kan den anbefales. I dag gjengir vi en impuls fra den kristne tradisjonen. Det var biskop og kirkelærer Augustinus (354-430) som skrev en kommentar om Johannesevangeliet. Vi plukker det som gjelder dagens tekst:

«Vår herre Jesus har bedt for sine disipler før sin lidelse. Han ba både for disiplene som han kalte apostler og som han feiret den siste nattverden med, og for alle som i fremtiden ville komme til troen på ham. Jesus sa til sin Far: ‘Jeg ber ikke for dem alene’ – vil si for disiplene som denne gang var hos ham – ‘men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på meg.’ Dermed inkluderte Jesus alle som tilhører ham, ikke kun dem som denne gang var hos ham, men også dem som kommer deretter. De siste tror utvilsomt på apostlenes ord.

Til apostlene hadde Jesus jo sagt: ‘Dere vil vitne om meg, fordi dere har vært hos meg helt fra begynnelsen av.’ Apostlene forkynte evangeliet – før det ble nedtegnet. Og sannelig: Alle som tror på Kristus, tror på evangeliet. De troende er altså ikke kun de personene som i apostlenes levetid hørte forkynnelsen. Ved deres ord tror også vi på Kristus – og vi ble jo født lenge etter apostlenes død. Apostlene som denne gang var hos Jesus, har fortalt videre det som de denne gang hørte fra ham. På denne måten har deres ord nådd frem til oss – for at også vi tror. Der hvor kirken er, der vil hans ord nå frem til dem som kommer etter oss. Og kirken er der hvor noen tror på Jesus – hvor enn de er.»

Så langt den hellige Augustinus om hvem Jesus ber for. Jesus ber for oss. Jesus ber for oss! Vi er ment! Det som også er bemerkelsesverdig i dagens tekst, er siste vers: «Jeg vil at der hvor jeg er, skal også de som du har gitt meg, være hos meg.» Jesus vil at vi skal være hos ham! Utrolig – eller?

Refleksjon over dagens messetekster – … og den hellige Ånd bor i dere

I evangelieverset, denne lille setningen som er innrammet av Halleluja-ropet og som leses rett før evangeliet, hører vi hva Jesus ber om: Jeg vil be min Far, så skal han gi dere en annen talsmann som skal være hos dere for alltid (Joh 14,16).

Ånden som bor i våre hjerter, skal være hos oss for alltid. Punktum. Også her blir vi lovet at Jesus ikke lar oss være alene her på jorden. Ånden bor i oss og vil ikke forlate oss. For en trøst – denne gang for disiplene og nå for oss. Vi er ikke alene!

Kommunionsverset lyder slik: Den Hellige Ånd som Faderen sender i mitt navn, han skal undervise dere om alt og minne dere om alt hva jeg har sagt (Joh 14,26). Den hellige Ånd er vår talsmann, advokat og også vår lærer. Siden vi bærer Ånden i oss, så har vi alt som vi trenger for å kunne følge i Jesu fotspor.

I evangeliet (Joh 17,1-11a) hører vi så dette: På den tid løftet Jesus blikket mot himmelen og sa: Og det evige liv, det er å kjenne deg, den ene, sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus. Ja så, er det evige liv definert på denne måten? Hva ville du si hva det evige liv er? Hvordan ville du beskrive det?

I disse lesninger og bønner utfoldes et unikt frelsesprogram for oss:
1. Ånden er hos oss, bor i våre hjerter.
2. Ånden kan vi ikke miste, den er der for alltid. Det har Jesus bedt Gud om. Jesu bønn er hørt, det er garantert.
3. Ånden lærer oss og minner oss om alt Jesus har sagt. Jesus har forkynt Guds rike, han har fortalt oss om Gud, vi har blitt kjent med Gud gjennom Jesus. Ånden minner og underviser oss om alt dette.
4. Derfor eier vi det evige liv som nemlig er: «å kjenne deg, den ene sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.»

_{Bilde: Den hellige Ånd, symbolisert av en due. Erzbistum Wien.}