La oss ikke miste det minnet som bevares av de eldre, for vi er barn av deres historie, og uten røtter vil vi visne. De tok vare på oss da vi vokste opp, og nå er det opp til oss å ta vare på dem, hjelpe dem når de har det vanskelig, ivareta deres behov og sørge for at de får den støtten de trenger i sine daglige liv og ikke føler seg alene.
La oss spørre oss selv: «Har jeg besøkt mine besteforeldre, mine eldre slektninger, de eldre i nabolaget mitt? Har jeg lyttet til dem? Har jeg tilbragt tid sammen med dem?»
Pave Frans på den første Verdensbønnedagen for eldre, 25. juli 2021
Foto: Gregorio Borgia/AP Redaktør for «Ukens pave Frans» er Frode Grenmar
… enn det er for en rik komme inn i Guds rike – Refleksjon over dagens evangelium Matt 19,23-30
På den tid sa Jesus til disiplene sine: «Sannelig, det blir ikke lett for en rik å komme inn i himlenes rike! Ja, jeg sier dere, at det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye, enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.» Da disiplene hørte det, ble de ytterst forferdet og spurte: «Men hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og svarte: «Nei, det overgår hva mennesker kan makte; men for Gud er alt mulig.» (Matt 19,23-26)
På den tid sa Jesus til disiplene sine: «Sannelig, det blir ikke lett for en rik å komme inn i himlenes rike! Ja, jeg sier dere, at det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye, enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.» Da disiplene hørte det, ble de ytterst forferdet og spurte: «Men hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og svarte: «Nei, det overgår hva mennesker kan makte; men for Gud er alt mulig.» (Matt 19,23-26)
Reaksjonen til disiplene er mer enn forståelig. Vi ville nok også reagert slik. Sammenlignet med flertallet av alle mennesker på denne kloden, ville de fleste av oss her i Norge kunne regnes som rike. Når jeg tenker på alt jeg eier, så skjønner jeg med en gang at jeg kan regnes som rik person i forhold til veldig mange andre med medmennesker på jorden.
Når det tilsynelatende er så vanskelig å få innpass i Guds rike, da har vi nok dårlige sjanser å komme dit. Jesu svar på disiplenes engstelige spørsmål ‘Hvem kan da bli frelst?’ minsker riktignok effekten av hans første uttalelse. Allikevel kommer Jesus med en tydelig advarsel mot de rike.
Jeg tror at Jesus med sitt budskap vil vekke vår forståelse for hvor avhengig vi er av Guds barmhjertighet. Vi er svake, vi ønsker å ha kontroll over våre liv, vi samler ‘skatter’ for vårt eget velbefinnende og vi er i større eller mindre grad egoister. Vi trenger Guds tilgivelse, godhet og nåde.
Jesus advarer oss mot avhengighet av jordiske gods. Denne avhengigheten gjør det vanskelig, kanskje umulig, å være delaktig i Guds rike. ‘For Gud er alt mulig’ – ja, men det gir oss ingen frihet til å leve uansvarlig og ubarmhjertig. At alt er mulig for Gud, det er en tro som gir meg sjansen til å leve et fritt liv med glede – til tross for alle mine svakheter. Det finnes en mulighet å komme inn i Guds rike!
P. Ragnars preken tok utgangspunkt i festdagens evangelium (Luk 1,39-56). Nærmere bestemt i Marias lovsang ‘Magnificat’. «Jeg blir alltid rørt når jeg hører denne sangen», fortalte p. Ragnar. «Det er en sang om urettferdigheten i verden, om Guds lidende skaperverk.» Men den sangen handler også om Guds rikes komme.
Vi bør huske, mente p. Ragnar, at Maria den gang bare var en tenåringsjente, ikke en verdig, gammel dame med god utdanning og mange erfaringer. Allikevel strømmer ord av visdom og forstand fra hennes lepper. Ord som provoserer! Magnificat var forbudt å leses eller synges i flere land, for eksempel i India under engelsk regime, i Argentina og Guatemala. Hvorfor? Jo, det er en farlig tekst som handler om kampen for rettferdighet, mot rasisme, mot sult, mot fattigdom. Er vi villige til å istemme denne sangen, er vi villige til å følge Marias eksempel?
Alle burde vi være opptatt av rettferdighet, sa p. Ragnar. Handling kreves – vår handling! Dessverre føler vi oss ofte maktesløse, uten de nødvendige privilegier, for ung, for liten, for svak. Men Gud vil gi oss den nødvendige styrken når vi tar skritt mot mer rettferdighet, når vi istemmer Marias sang og følger hennes eksempel. Det kan vi være sikre på.
«Når vi først og fremst søker tilfredsstillelse av våre behov, risikerer vi å utnytte mennesker og situasjoner for våre egne formål. Hvor mange ganger har vi hørt det sagt om noen; «Han utnytter mennesker og glemmer dem etterpå?»
Å benytte seg av mennesker for egen vinning: dette er ille. Og et samfunn som setter egne interesser i sentrum i stedet for mennesker, er et samfunn som ikke skaper liv.»
Pave Frans, Angelus 1. august 2021
Frode Grenmar, som er redaktør for ‘Ukens pave Frans’ har vært på ferie, men har laget to bidrag som ikke dukket opp i systemet før nå. Derfor legger vi dem ut i denne uken i tillegg til bidraget ovenfor. Neste uke bringer vi meditasjoner fra pavens ensyklika ‘Laudato Si’. Sognepresten vil innlede temaet i prekenen på søndag.
Refleksjon over dagens første lesning Åp 11,19a; 12,1-6a.10b – En kvinne, kledd i solen, med månen under sine føtter
Da åpnet Guds tempel seg i himmelen, og paktens ark kom til syne der inne. Og et stort tegn viste seg i himmelen: En kvinne, kledd i solen, med månen under sine føtter, og en krans av tolv stjerner om sitt hode; hun var svanger og skrek i barnsnød og fødselsveer. Og et annet tegn viste seg i himmelen: En uhyre, ildrød drage, med syv hoder og ti horn, og med en krone på hvert av de syv hoder. Med halen feide den tredjedelen av stjernene på himmelen bort og slynget dem ned på jorden. Så stilte dragen seg fremfor kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet straks det var født. Da fødte kvinnen et barn, en gutt, – han som en gang skal styre hedningene med et septer av jern. Og barnet ble revet bort, inn til Gud, – inn for hans trone. Men kvinnen flyktet ut i ødemarken, hvor Gud har beredt henne et tilfluktssted. Da hørte jeg en kraftig røst fra himmelen si: «Fra nå av står frelsen og kraften fast, vår Guds herredømme og hans Salvedes makt!»
Åpenbaringens bok, også kalt apokalypsen, bruker gigantiske bilder for å beskrive sitt budskap, bilder som er mektige, ruvende, kolossale og imposante. Og budskapet? All apokalyptisk litteratur prøver å fortelle oss at ingenting i denne verden varer evig. Men vi mennesker har et inderlig og påtrengende behov for noe som varer nettopp evig. Hold deg til Gud, sier forfatteren Johannes i Åpenbaringen. Kun Gud er evig, alt annet forgår. Det samme forteller de apokalyptiske tekstene i evangeliene (for eksempel Luk 21,5–38).
Bildene som brukes virker ofte dramatiske, mørke og truende, men det forløsende momentum er samtidig alltid også å finne. La oss se på dagens tekst. Her dukker det opp mange av de velkjente bibelske bilder. Tallet 12 er kjent fra de tolv israelittiske stammene og Jesu tolv disipler. Den uhyre ildrøde dragen står for slangen i paradiset (1 Mos) og for djevelen, satan (se Åp 12,9). Flukten til ørkenen og den uforventede redningen av det truete barnet har vi hørt om i historien om Hagar og hennes og Abrahams sønn Ismael. Også Mose liv som spedbarn var truet og han ble reddet på underfullt vis. Så har vi himmelen som åpner seg og det gudommelige blir synlig (her paktkisten). Det minner oss om Jesu dåp der himmelen åpner seg, og Guds Ånd kommer ned i en dues skikkelse.
Den veldige visjonen av en kvinne som føder under store smerter, kan tolkes på ulikt vis. Det kan være et arketypisk (grunnleggende) bilde for hvert menneskes liv og utvikling som stadig er truet av døden. Det er også mulig å se Jesu fødsel i dette bildet, Messias’ komme. Eller man tolker bildet dithen at den symbolske kvinnelige skikkelsen står for det hellige folk Israel i den messianske endetiden. Av det folket skal komme frelseren, Messias (Jes 54 og 66f).
Denne mangfoldigheten gjør apokalyptisk litteratur så fascinerende. I tider der angst, forfølgelse og fortvilelse rår, har vi en litterær skatt som beskriver med mektige ord og bilder vårt håp på Guds frelse. Kan også vi finne det håpet i tekstene?
