Kristen spiritualitet foreslår en annen forståelse av livskvalitet og oppmuntrer til en profetisk og kontemplativ livsstil som gir opphav til dyp glede uten å være besatt av å konsumere.
Det er viktig til å ta opp en gammel lære som er tilstede i forskjellige religiøse tradisjoner, også i Bibelen. Det handler om overbevisningen om at «mindre er mer». Opphopningen av stadig flere muligheter til konsum distraherer hjertet og hindrer oss i å verdsette den enkelte ting og det enkelte øyeblikk.
I motsetning til dette vil et uforstyrret nærvær overfor den enkelte realitet – om aldri så liten – åpne for oss mye større muligheter for forståelse og personlig utfoldelse.
Kristen spiritualitet stimulerer til langsom vekst og til evnen til å kunne glede seg over lite.
Den er en retur til enkeltheten som tillater oss å stoppe opp og verdsette de små ting, og å være takknemlige for de mulighetene livet byr på uten å klamre oss til det vi har eller gremmes over det vi ikke har.
Dette forutsetter at vi unngår herredømmets dynamikk og den rene opphopning av fornøyelser. (LS 222)
Holdninger som fremmer et generøst engasjement for miljøet
Fellesskapets omvendelse forutsetter forskjellige holdninger som sammen kan fremme et generøst og velvillig engasjement for miljøet. Den forutsetter først og fremst takknemlighet og erkjennelse av at verden er skjenket oss vederlagsfritt av Guds store kjærlighet.
Vi er kalt til å gi avkall på å vente motytelser og til å handle generøst også når ingen ser det eller anerkjenner det: «Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør. Og din far, som ser i det skjulte, skal lønne deg» (Matt 6, 3-4).
Det innebærer også en kjærlig bevissthet om at vi ikke er skilt fra andre skapninger, men at vi sammen med dem utgjør et enestående universelt fellesskap.
Ved å la de særskilte evner som Gud har gitt hver enkelt troende, få utvikle seg, leder en økologisk omvendelse de troende til større kreativitet og entusiasme for å møte verdens problemer. (LS 220)
Det er ikke nok at enkeltpersoner forbedrer seg for å finne en løsning på den ekstremt komplekse situasjonen vår verden står overfor i dag. Isolerte individer kan miste evnen og friheten til å overvinne den instrumentelle fornufts logikk, for til slutt å være utlevert til en konsumisme uten etikk oguten sosial eller miljømessig dimensjon.
Sosiale problemer må møtes med felles nettverk, ikke bare summen av individuelle gode gjerninger.
«De krav dette arbeidet stiller, er så uendelig store at de ikke kan besvares ved individuelle intitiativer alene eller en sammenslutning av slike. Det kreves en samling av krefter og en forening av ytelser vokst frem av en helt annen holdning.» (Romano Guardini)
Den økologiske omvendelsen som er nødvendig for å skape varig forandring, er også fellesskapets omvendelse.
(LS 219)
Bilde: Pavens våpenskjold som blomsterteppe i Vatikanhagene, sett fra Peterkirkens kuppel (HHM)
Vi minner om den hellige Frans av Assis som forbilde for å forstå at et sunt forhold til skapningen er en dimensjon ved menneskets fullstendige omvendelse, som inneholder innrømmelsen av egne feil, synder, laster og forsømmelser – og dyp anger og forandring innenfra.
Australias biskoper snakket om viktigheten av en slik omvendelse for å forsone seg med skapningen: «For å realisere en slik forsoning, må vi granske våre liv og innrømme de måtene vi har skadet Guds skaperverk gjennom våre handlinger og ved å unnlate å handle. Vi trenger å erfare en omvendelse, en hjertets forandring.» (LS 218)
De ytre ørkenlandskap vokser i verden, fordi den indre ørkenen er blitt for stor
Hvis det stemmer at «de ytre ørkenlandskap vokser i verden, fordi den indre ørkenen er blitt for stor» (Benedikt XVI), da er den økologiske krisen også en oppfordring til en dyp indre omvendelse.
Men vi må tilstå at det finnes engasjerte og bedende kristne som viser tendenser til å latterliggjøre andres bekymring for miljøet under påskudd av realisme og pragmatisme. Andre er passive , de velger å ikke legge om vanene og er inkonsekvente. De trenger følgelig en økologisk omvendelse, hvor virkningene av deres møte med Jesus Kristus blir synlige i deres forhold til verden rundt seg.
Å leve kallet til å ta vare på Guds skaperverk er en vesentlig del av et godt moralsk liv; det er ikke et valg man har eller et sekundært aspekt ved den kristne erfaring (LS 217).
