Månedlig Arkiv: mars 2022

Kan jeg gå glipp av mitt liv?

Om viktigheten av å ta de gode valgene tidsnok – refleksjon over dagens evangelium Luk 16,19-31

På den tid sa Jesus til fariseerne: «Det var en gang en rik mann som gikk kledd i purpur og fineste lin, og hver eneste dag holdt overdådige fester. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann, som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket ikke bedre enn å stille sin sult med de smulene som falt fra den rikes bord. Og hundene kom og slikket sårene hans.
Så hendte det at den fattige døde, og englene hentet ham og la ham i Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Og da han slo øynene opp i dødsriket, var han i pine; og langt borte så han Abraham og Lasarus som lå opp til hans bryst.

Da ropte han til Abraham: ‘Far, ha miskunn med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe en finger i vann og væte tungen min. For her i ilden lider jeg store kvaler.’ Da svarte Abraham: ‘Min sønn, husk at du hadde det godt mens du levde, og Lasarus led vondt; så nå blir han trøstet her, mens du lider. Og dessuten er det satt et dypt svelg mellom oss og dere, slik at ingen kan komme herfra over til dere, eller fra dere over til oss, selv om de ønsket det.’ Da sa den rike: ‘Men da ber jeg deg, far, at du sender ham hjem til oss, for jeg har fem brødre. La ham fortelle dem hva han vet, så at iallfall de kan unnslippe dette pinselsstedet.’ Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene; de får høre på dem!’ Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg!’ Men Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, så lar de seg heller ikke overbevise om noen oppstår fra de døde.’»

Jesu pregnante fortelling vil gjøre oss oppmerksomme på at det gjelder å velge riktig i våre liv. Og det gjelder å ta de gode valgene før det er for sent. For vi kan ta feil valg og gå glipp av våre liv. Og det skjer spesielt ofte når vi på ingen måte ønsker å gå glipp av noe i livet. Når vi jager etter oppfyllelsen av våre drømmer om makt, rikdom og lykke.

Det høres ut som et paradoks – og det er det. Den navnløse rike mannen i Jesu fortelling viser høyst moderne trekk. Han vil nyte livet mest mulig – som så mange mennesker i vår tid. Hans verden er en boble av glans og dans. Sykdom, alder og død har ikke plass i denne boblen. Men enhver fest tar slutt – som selve livet.

Den fattige mannen foran den rikes dør tilhører en helt annen verden. I Jesu fortelling bærer han et navn: Lasarus! Det å ha et navn vil si: Som ethvert menneske har Lasarus rett til et menneskeverdig liv. Fattigdom og sykdom forhindrer det. Men enhver lidelse tar slutt …

Det viser seg at navnet Lasarus – som betyr Gud har hjulpet – er et program: Etter Lasarus’ og den rikes død forandrer situasjonen seg fullstendig. Den rike må tåle en postmortal sjokk ved å innse at han har gått glipp av sitt liv. Mens Lasarus blir trøstet i Abrahams fang.

Hvilken lærdom trekker vi når vi hører det? Det er viktig å ikke bare se sin egen virkelighet, men også den av andre mennesker. (For øyeblikket blir nok mange av oss berørr av skjebnen til ukrainerne og hjelpeviljen er stor.)

Det er også viktig at vi undersøker om vår livsstil går på bekostning av andre mennesker. Her kan vi vise til p. Ragnars preken fra siste søndag, Jesusdojo som finner sted i menigheten, og fasteforsettene fra Laudato-Si-gruppen.

Lever jeg på bekostning av andre, så burde jeg være ivrig til å forandre det – helst med en gang. Fastetiden er en god tid for å komme i gang!

Hvordan lar du deg berøre av denne fortellingen?

Vi har vårt fedreland i himlene …

… og det betyr å ta vare på skaperverket.
Om å ‘innøve en ny normal’ – p. Ragnars preken over siste søndagens andre lesning Fil 3,17–4,1

Søstre og brødre! Følg i fellesskap mitt eksempel, og se hen til dem som lever etter det forbilde jeg har gitt dere! For så ofte har jeg sagt dere dette, som jeg nå bedrøvet til tårer må gjenta: Det er mange som lever som fiender av Kristi kors og går sin undergang i vold, folk som har buken til gud, setter sin ære i det som er deres skam, og ikke har tanke for annet enn jordiske ting.


Men vi har vårt fedreland i himlene, og derfra venter vi vår Frelser, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vårt arme jordiske legeme så det blir likt hans eget herlighetsfylte, ved den kraft som gjør ham til Herre over alt som er.
Og derfor, høytelskede, som jeg lengter så etter å gjense, som er min glede og min æreskrans – stå fast i Herren, dere mine kjære!

Paulus skriver til filipperne fordi han er bekymret for deres livsstil. I dag ville han kanskje være like bekymret for vår livsstil.

I løpet av de siste århundrene har det levd mange gode forbilder, for eksempel den hellige Frans av Assisi. Frans har levd et liv av omsorg for både naturen og de fattige. Et nytt liv med indre fred!

Pave Frans oppfordrer oss i dag å vise vår tro nettopp gjennom at vi bryr oss om skaperverket. Dette inkluderer også menneskene og særlig de fattige og marginaliserte.

Skaperverket er en gave fra Gud. Det er viktig at vi forstår det. Vi må utvikle en følelse av tilhørighet som gir oss omsorg og et åpent hjerte.

Vi lever i Guds kjærlighet. Ved å være bevisst på det kan vi leve et godt liv i forhold til Gud, skaperverket og menneskene rundt oss.

Vår tro må ha konsekvenser for hvordan vi lever. Fastetiden er en god til til å reflektere over de tre nevnte relasjonene – Gud, skaperverket og våre medmennesker. Kan vi prioritere annerledes enn før? Innøve en ‘ny normal’?

La oss be om at våre liv forvandles etter Guds vilje! Amen.

Ukens pave Frans

Åndelige våpen

Bønn, gode gjerninger og faste er ikke medisiner ment bare for oss selv, de er for alle. De kan forandre historien, for dette er de viktigste måtene Gud griper inn i våre liv og i verden. De er åndelige våpen.

Pave Frans, mars 2022

Foto: catholicireland.net
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Pavens ‘enkle’ forslag for en meningsfylt fastetid

Da vi forleden besøkte St. Josephsøstrene på deres retrettsted Stella Matutina litt nord for København, fikk vi med oss hjem en liten lapp med 12 forslag fra pave Frans for fastetiden. Forslagene er enkle (enkel teori og vanskelig praksis?!), av og til overraskende, dog veldig meningsfulle. Men les selv:

  1. Si ‘Hei’ (alltid og til alle).
  2. Si ‘Takk’ (selv om du ikke «burde» gjøre det).
  3. Minn andre om hvor mye du elsker dem.
  4. Hils med glede de menneskene du ser hver dag.
  5. Lytt til andres ‘historier’ uten fordommer og med kjærlighet.
  6. Vær villig til å hjelpe. Legg merke til hvem som har bruk for deg.
  7. Gled deg over andres talent og suksess.
  8. Finn frem det du ikke trenger og gi det til dem som har bruk for det.
  9. Hjelp andre når det er nødvendig slik at de kan hvile seg.
  10. Korriger andre med barmhjertighet og ikke ti stille av frykt.
  11. Ha gode samtaler med dem som er nær deg.
  12. Gjør rent etter deg i ditt hjem
    (på kvinnedagen får jeg kanskje lov å bemerke at dette er et godt forslag for flere menn?!).

Lykke til med å sette det ut i livet!