Author Archive: Helga

Jesus har kommet for å frelse meg og deg! P. Ragnars preken på Palmesøndag

I dag ble det lest hele lidelseshistorien – i pennen av Matteus (siden vi befinner oss i år A). På Langfredag vil vi høre lidelseshistorien igjen, da fra Johannes-evangeliet. Hvorfor er det så viktig å høre om Jesu lidelse og død – to ganger i den Stille Uke? Vel, også vi møter eller kommer til å møte lidelse og død. Da er det kanskje godt å vite, hvordan Jesus har tatt imot disse påkjenninger, hvilke valg han tok og hvordan han har gått gjennom de tunge tider.

Palmesøndag begynner med at vi minnes Jesu inntog til Jerusalem. Denne gang hørtes hosianna-rop, og glade folk, som viftet med palmegrener, stod ved veikanten. Men Jesus visste hva som skulle komme snart. Han hadde tatt et bevisst valg. Han trakk seg ikke unna, men tok opp konfrontasjonen med sine fiender, de makthavende i religion og stat. De som følte, at deres maktposisjon var truet ved Jesu person og lære.

De fattige og enkle hilste ham velkommen. Gjennom Jesus fikk de verdighet og frelse. Det er de som kunne se med tro og håp, generasjon etter generasjon. De så i Jesu Kristi person fullendelsen av alt, hele verden, hele universet.

P. Huberts ilddåp på hans «halvårsdag»

Men etter hvert kom bussen og noen ble for ivrige på å komme inn i bussen. De kastet sine kofferter og trillebager inn i bagasjerommet til bussen – og ødela trykkluftslangen som sørger for at bagasjeluken åpner og lukker seg. Nå kunne den ikke lukkes lenger. Med åpen luke kunne vi ikke sette ut på tur. Huff! Bussjåføren Sadiq løp fra butikk til butikk på Tøyen torg for å få tak i en trekantnøkkel. Med et slikt verktøy kunne luken lukkes manuelt. Men Sadiq fikk ikke hjelp! Hva nå??

Les videre og se mange bilder her

Mini-retrett i St. Hallvard, ledet av sr. Marit Brinkmann

Gruppen ble også gitt noen øvelser, til og med hjemmelekse. Den siste bestod i å be det ‘ignatianske tilbakeblikket’ om kvelden, også kalt ‘kjærlig oppmerksomhet’. Den går ut på at man ser i stillhet tilbake på dagen som var, med takknemlighet og åpenhet for Gud. Det man fokusserer på, er hvor og hvordan Gud har vist seg denne dagen.

Øvelsene som ble introdusert, gikk ut på å se etter ens dypeste lengsel. Da ble det 5-10 min stillhet i gruppen mens deltakerne ble sittende på stolen og lukket øynene mens de ba. Neste spørsmål var: Hva tror du Gud lengter etter for ditt liv? Igjen ble det stillhet og tid til ettertanke og bønn. Et annet viktig spørsmål: Hva er ditt Gudsbilde? Hvem er Gud for deg? Det ble en fin erfaring å sitte sammen i bønn og reflektere og meditere over disse spørsmålene.

En bønn som beror på forestillingsevnen, kalles i den kristne tradisjonen for katafatisk bønn. I del to av retretten ble det så lagt vekt på den såkalte apofatiske bønnen. Den er mer kontemplativt, vil si at man ikke fremkaller forestillingsevne, men prøver å sitte i stillhet uten tanker og emosjoner, fokuset rettet mot Gud. Sr. Marit innledet i Jesus-bønnen, der man gjentar i samsvar med pusten ordene Jesus (pust ut) Kristus (pust inn).

P. Henry deltok den siste kvelden og fikk anledning til å takke sr. Marit behørlig. Hun var lenge ansatt her i St. Hallvard, men det er nå en god del år siden (fra 1974-1992 – hvis min hukommelse ikke svikter) og det er ikke alle som husker henne fra denne tiden.

Tusen takk, sr. Marit, for to velgjørende kvelder!

Messene på siste søndag varte litt lengre enn normalt. Da koret kom for å øve på vanlig tid før høymessen, hadde familiemessen, som begynner kl. 9.30, ennå ikke kommet lengre enn til Sanctus. Årsak var en laaang hyrdebrev som ble lest i alle messene denne søndagen. Vi begrenser oss her til et kort sitat av pave Frans:

Tanker rundt dagens fest ‘Herrens Bebudelse’

Ignatius av Loyola byr på en overraskelse i de Åndelige Øvelser med bønnforslagene om inkarnasjonen. Han nøyer seg ikke, slik Lukasevangeliet gjør, med beretningen om engelens besøk hos Maria. Han mener at denne store begivenheten trenger et guddommelig rådsmøte på forhånd.

Så kommer Herrens bebudelse til Maria. Gud blir menneske. Ignatius lar oss også meditere dette. Avslutningsvis foreslår han: «Be om indre kunnskap om Herren som ble menneske for meg, så jeg kan elske og følge ham mer».

Ja, og hva er indre kunnskap og kjærlighet og etterfølgelse? Den tidligere biskopen i Limburg, Tyskland, Franz Kamphaus, sa det på en fantastisk måte: «Gjør som Gud, bli menneske!»

Jesus viser oss hvordan vi kan bli mennesker. Det han forkynner i saligprisningene, er for eksempel hans egne holdninger. Han er fattig. Han kan sørge over noe. Han er ikke voldelig. Han hungrer og tørster etter rettferdighet. Han er barmhjertig. Han har et rent hjerte. Han bringer fred. Han blir forfulgt for rettferdighetens skyld. Hvis vi ‘tuner inn’ på hans holdninger, er vi på rett vei, og ikke alene, men med ham og gjennom ham og i ham. Hjem til Ham.

På høytiden for Herrens bebudelse ønsker jeg dere Hans rike nåde.

^{Tankene fra p. Vitus Seibel SJ, bilde: Treenigheten av Rublev, efo-magazin.de}