Author Archive: Helga

Vi har vårt fedreland i himlene …

… og det betyr å ta vare på skaperverket.
Om å ‘innøve en ny normal’ – p. Ragnars preken over siste søndagens andre lesning Fil 3,17–4,1

Søstre og brødre! Følg i fellesskap mitt eksempel, og se hen til dem som lever etter det forbilde jeg har gitt dere! For så ofte har jeg sagt dere dette, som jeg nå bedrøvet til tårer må gjenta: Det er mange som lever som fiender av Kristi kors og går sin undergang i vold, folk som har buken til gud, setter sin ære i det som er deres skam, og ikke har tanke for annet enn jordiske ting.


Men vi har vårt fedreland i himlene, og derfra venter vi vår Frelser, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vårt arme jordiske legeme så det blir likt hans eget herlighetsfylte, ved den kraft som gjør ham til Herre over alt som er.
Og derfor, høytelskede, som jeg lengter så etter å gjense, som er min glede og min æreskrans – stå fast i Herren, dere mine kjære!

Paulus skriver til filipperne fordi han er bekymret for deres livsstil. I dag ville han kanskje være like bekymret for vår livsstil.

I løpet av de siste århundrene har det levd mange gode forbilder, for eksempel den hellige Frans av Assisi. Frans har levd et liv av omsorg for både naturen og de fattige. Et nytt liv med indre fred!

Pave Frans oppfordrer oss i dag å vise vår tro nettopp gjennom at vi bryr oss om skaperverket. Dette inkluderer også menneskene og særlig de fattige og marginaliserte.

Skaperverket er en gave fra Gud. Det er viktig at vi forstår det. Vi må utvikle en følelse av tilhørighet som gir oss omsorg og et åpent hjerte.

Vi lever i Guds kjærlighet. Ved å være bevisst på det kan vi leve et godt liv i forhold til Gud, skaperverket og menneskene rundt oss.

Vår tro må ha konsekvenser for hvordan vi lever. Fastetiden er en god til til å reflektere over de tre nevnte relasjonene – Gud, skaperverket og våre medmennesker. Kan vi prioritere annerledes enn før? Innøve en ‘ny normal’?

La oss be om at våre liv forvandles etter Guds vilje! Amen.

Pavens ‘enkle’ forslag for en meningsfylt fastetid

Da vi forleden besøkte St. Josephsøstrene på deres retrettsted Stella Matutina litt nord for København, fikk vi med oss hjem en liten lapp med 12 forslag fra pave Frans for fastetiden. Forslagene er enkle (enkel teori og vanskelig praksis?!), av og til overraskende, dog veldig meningsfulle. Men les selv:

  1. Si ‘Hei’ (alltid og til alle).
  2. Si ‘Takk’ (selv om du ikke «burde» gjøre det).
  3. Minn andre om hvor mye du elsker dem.
  4. Hils med glede de menneskene du ser hver dag.
  5. Lytt til andres ‘historier’ uten fordommer og med kjærlighet.
  6. Vær villig til å hjelpe. Legg merke til hvem som har bruk for deg.
  7. Gled deg over andres talent og suksess.
  8. Finn frem det du ikke trenger og gi det til dem som har bruk for det.
  9. Hjelp andre når det er nødvendig slik at de kan hvile seg.
  10. Korriger andre med barmhjertighet og ikke ti stille av frykt.
  11. Ha gode samtaler med dem som er nær deg.
  12. Gjør rent etter deg i ditt hjem
    (på kvinnedagen får jeg kanskje lov å bemerke at dette er et godt forslag for flere menn?!).

Lykke til med å sette det ut i livet!

Elsk deres fiender!

Et kontroversielt evangelium!? – P. Ragnars preken fra siste søndag (Luk 6,27-38)

På den tid sa Jesus til sine disipler: «Til alle dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, be for dem som behandler dere ille. Når en slår deg på kinnet, så vend det andre til; om en tar fra deg din kappe, la ham få kjortelen med. Gi til enhver som ber deg, og tar noen fra deg hva ditt er, krev det ikke igjen! Hva dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere gjøre mot dem. (Luk 6,27-31)

For et kontroversielt evangelium! Hvordan kan vi gjøre det? Hvordan elske våre fiender?

Hva mener Jesus med at vi skal «vende det andre kinnet til»? Skal vi bare stå der og ta imot juling? Og mener han at vi skal gi bort alle våre eiendeler, også de som vi ville trenge selv?

Jesus prøver nok å hamre i oss et veldig viktig budskap, og da trengs det sterke ord: Elsk deres fiender!

I første lesning hørte vi at David sparer Sauls liv (1 Sam 26,2.7–9.12–13.22–23). Hvorfor? Saul prøvde å ta Davids liv gjentatte ganger før.

Jesus gir svaret: En disippel skal alltid være barmhjertig, skal være rede til å tilgi, ikke dømme, ikke fordømme.

Vi har et stort forbilde: Jesus selv. Han levde det han preket. Bare lytt til hans siste ord da han hang døende på korset: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» (Luk 23,34).

Vi trenger nok ikke flere bevis på at Jesus elsket sine fiender.

Guds eget eksempel viser oss vei. Gud overøser oss med barmhjertighet og nåde. Grunnlaget for hele skaperverket er nettopp det: Guds kjærlighet.

Vi kommer alltid til kort, alle sammen. Vi kan aldri få nok av denne kjærligheten som vi lengter så meget etter.

La oss derfor be Gud om å overøse oss med sin barmhjertighet, kjærlighet og nåde!

‘Kirken er fellesskapet av de frelste syndere’ (pave Frans)

“Kirken er fellesskapet av de frelste synderne. For en flott definisjon! Ingen kan ekskludere seg selv fra Kirken.

Alle er vi frelste syndere.

Vår hellighet er frukten av Guds kjærlighet som viser seg i Kristus.

Og Kristus helliggjør oss ved å elske oss i vår elendighet og redde oss ut av den.»

Pave Frans, generalaudiens 2. februar. Bilde: Merkur.de.