Vi har vårt fedreland i himlene …
… og det betyr å ta vare på skaperverket.
Om å ‘innøve en ny normal’ – p. Ragnars preken over siste søndagens andre lesning Fil 3,17–4,1
Søstre og brødre! Følg i fellesskap mitt eksempel, og se hen til dem som lever etter det forbilde jeg har gitt dere! For så ofte har jeg sagt dere dette, som jeg nå bedrøvet til tårer må gjenta: Det er mange som lever som fiender av Kristi kors og går sin undergang i vold, folk som har buken til gud, setter sin ære i det som er deres skam, og ikke har tanke for annet enn jordiske ting.
Men vi har vårt fedreland i himlene, og derfra venter vi vår Frelser, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vårt arme jordiske legeme så det blir likt hans eget herlighetsfylte, ved den kraft som gjør ham til Herre over alt som er.
Og derfor, høytelskede, som jeg lengter så etter å gjense, som er min glede og min æreskrans – stå fast i Herren, dere mine kjære!
Paulus skriver til filipperne fordi han er bekymret for deres livsstil. I dag ville han kanskje være like bekymret for vår livsstil.
I løpet av de siste århundrene har det levd mange gode forbilder, for eksempel den hellige Frans av Assisi. Frans har levd et liv av omsorg for både naturen og de fattige. Et nytt liv med indre fred!
Pave Frans oppfordrer oss i dag å vise vår tro nettopp gjennom at vi bryr oss om skaperverket. Dette inkluderer også menneskene og særlig de fattige og marginaliserte.
Skaperverket er en gave fra Gud. Det er viktig at vi forstår det. Vi må utvikle en følelse av tilhørighet som gir oss omsorg og et åpent hjerte.
Vi lever i Guds kjærlighet. Ved å være bevisst på det kan vi leve et godt liv i forhold til Gud, skaperverket og menneskene rundt oss.
Vår tro må ha konsekvenser for hvordan vi lever. Fastetiden er en god til til å reflektere over de tre nevnte relasjonene – Gud, skaperverket og våre medmennesker. Kan vi prioritere annerledes enn før? Innøve en ‘ny normal’?
La oss be om at våre liv forvandles etter Guds vilje! Amen.
