Nyheter

I fellesskap gjennom fastetiden – Kun ett er nødvendig

29. mars 2021 Nyheter

Dagens meditasjon over dagens evangelium Joh 12,1-8

Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, der hvor Lasarus bodde – han som Jesus hadde oppvakt fra de døde. Der ble det holdt et gjestebud for ham, og Marta vartet opp, mens Lasarus var blant dem som satt til bords med ham. Men Maria kom med et pund ekte og meget kostbar nardusolje og salvet Jesu føtter, og efterpå tørret hun dem med sitt hår. Hele huset ble fylt av parfymeduften. Da sier en av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulle forråde ham: «Hvorfor er ikke denne salven heller blitt solgt for tre hundre denarer, til beste for de fattige?» Men dette sa han ikke av omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv; han hadde nemlig kassen, og stakk til side av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne bare; hun gjemte den til min gravferd. Fattige har dere alltid blant dere; meg derimot har dere ikke alltid.»

Maria av Betanias kjærlighet til Jesus kjenner ingen grenser. Hun gir alt for ham, sløser med det beste hun har. De som ikke selv har en like stor kjærlighet til Jesus, blir misunnelig og kan ikke forstå det hun gjør. Men Maria har allerede vist tidligere at hun kan skjelne hva som må til på et viktig punkt i livet.

‘Kun ett er nødvendig’, sa Jesus denne gang, og dette nødvendige gjør Maria (Luk 10,38-42). Denne gang satt hun seg ned ved Jesu føtter og lyttet til det han sa. Hennes søster Marta klaget da over at hun ikke hjalp på kjøkkenet for å berede mat til den høye gjest Jesus. I dagens evangelium er det Judas som ikke er enig i at Maria sløser med en meget kostbar salve. I begge tilfeller forsvarer Jesus Marias handlinger.

Judas har et fornuftig argument mot denne salvingen av Jesu føtter. Men Maria er ikke styrt av fornuftens regler, hun styres av kjærligheten. Hun viser Jesus den kjærlige æren som tilkommer ham. Det er de kongelige mennesker som blir salvet i den bibelske tradisjonen. Det å salve Jesus rett før hans død viser at Maria intuitivt skjønner hva hans disipler ennå ikke makter å forstå: Jesus er ikke den – etter menneskelig skjønn – triumferende, men den lidende Messias (se også dagens lesning Jes 42,1-7). Kun på denne måten blir frelse til, finner vi uendelig kjærlighet – gitt til oss uten vederlag.

Bilde: Maria salver Jesu føtter, St. Jakobus, Steinbach, Baden-Baden, Wikimedia Commons

Palmesøndagens preken

28. mars 2021 Nyheter

v/p. Ragnar

Hosanna, Davids sønn!
Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge,
Hosanna i det høyeste. 

Kjære venner, 

Slik starter vår feiring av Jesu inntog i Jerusalem. En dag som markerer både herliggjørelse og lidelse. Vi følger velkomsten han får – en kongelig hyllest av hele folket – og vi blir vitne til det urettferdige dramaet med en rettsak som ender med korsfestelse. 

Gjennom den stille uke ber kirken oss om å huske på og gjenoppleve de hendelsene som førte til vår forløsning og frelse. Sammen takker vi for det kjærlighetsofferet som Jesus gjorde for hver og én av oss og samtidig utfordres vi; vi utfordres til å gi et svar på Guds betingelsesløse kjærlighet til oss gjennom å vise den samme kjærlighet til hverandre. 

Les videre her

I fellesskap gjennom fastetiden – Palmesøndag

28. mars 2021 Nyheter

Dagens meditasjon over dagens andre lesning (Fil 2, 6-11)

Høytelskede, la Kristi Jesu sinnelag prege deres ferd, han som, skjønt av guddoms rang dog ikke voktet skinnsykt over sin stilling som Guds like! Nei, han oppgav alt sitt eget, gikk inn i slavens kår og ble et menneske som vi. Å se til som et menneske i all sin ferd, bøyde han seg, underkastet og lydig til døden – ja, døden på et kors!
Derfor er det Gud har hevet ham så høyt og skjenket ham det navn som står over alle andre – så høyt, at alle ting i Jesu navn skal bøye kne – i himmelen, på jorden og i dypet – og hver en tunge skal forkynne: «Jesus Kristus er Herre!» – til Gud Faderens ære.

I dag, Palmesøndag i koronaåret 2021, hører vi om Jesu høytidelige inntog i Jerusalem – på et esel. Evangeliet (Mark 11,1-10) leses under seremonien for velsignelsen av palmegrenene, vanligvis på kirkebakken. Senere i kirken leses lesningen som vi valgte for vår meditasjon og deretter hele pasjonshistorien. Siden vi befinner oss i år B blir det beretningen av evangelisten Markus (Mark 14,1 – 15,47).

Ovenstående lesning fra brevet til Filipperne er en genial sammenfatning av Jesu vei. Hele Jesu liv inkludert pasjonen og oppstandelsen har apostelen Paulus beskrevet i noen få setninger.

Jesu siste vei her på jorden – fra det jublende inntoget i Jerusalem videre til Golgata og det forferdelige martyriet på korset – har skremt, rystet og oppskaket mange – til den dag i dag. Det er vanskelig å tro og ha tillit til at Gud frelser oss ved denne mishandlede og korsfestede Jesus. De nye veiene som Gud går i Jesus og som vi også skal gå, er ikke så åpenbare og slett ikke enkle å forstå. Tro og tillit, uten disse to fungerer det ikke.

Vi må være villige til å gå sammen med Gud, gå med Gud gjennom våre liv, dag for dag, skritt for skritt. Vi vil da oppleve at vi er på en god vei – uansett. Og at Gud går ved siden av oss. Også når veien går nedover til de mørke dalene hvor vi møter våre synder, sykdom, lidelse, skuffelser og død. Jesus har gått denne veien denne gang og går den nå sammen med oss. Alt det mørke og skumle får lov å være del av mitt liv, jeg behøver ikke å skjule noe eller skamme meg. Jesus har opplevd alt dette før.

Som det heter i dagens tekst: «Han oppgav alt sitt eget, gikk inn i slavens kår og ble et menneske som vi. Å se til som et menneske i all sin ferd, bøyde han seg, underkastet og lydig til døden – ja, døden på et kors!» Ikke noe menneskelig er fremmed for Jesus, og derfor er han vår beste ledsager i livet.

I fellesskap gjennom fastetiden – Gud tror på kjærlighet…

27. mars 2021 Nyheter

… menneskene tror på makt. Dagens meditasjon over dagens evangelium Joh 11,49-52

Kaifas, som var yppersteprest det året, sa da til yppersteprestene og fariseerne: «Dere skjønner da ingenting. Men kan dere ikke innse at det er langt bedre at én mann dør for folket, enn at hele nasjonen går til grunne?» Dette sa han ikke av egen drift; det var som yppersteprest han profeterte at Jesus skulle dø for folket; og ikke for folket alene, men for å samle til ett alle de Guds barn som var spredt omkring.

Evangelisten Johannes bruker ypperstepresten Kaifas for å gi en teologisk tolkning for Jesu voldelige og skamfulle død. “Det er langt bedre at én mann dør for folket, enn at hele nasjonen går til grunne.» Jesus dør for oss alle!

Kanskje er det ikke først og fremst at Kaifas frykter for nasjonen, men for sin egen makt og innflytelse. Jesus skal vekk, dess fortere dess bedre.

Et menneske skal dø, fordi det det rører ved andres hjerter, tanker og holdninger. Og det er en trussel for politiske og religiøse maktforhold. I Jesus har kjærlighet, barmhjertighet og mildhet kommet til verden. For de personene som sitter med makten, er nettopp dette den store utfordringen som de mener å ikke kunne ta. ‘Menneskene tror på makt, Gud tror på kjærlighet.’ (Wilfrid Stinissen)

De religiøse lederne lukker sine hjerter for Jesus som er alles frelser og helbreder. Han som er advokat til hvert eneste menneske, tvinger ingen til å tro på ham. Denne beslutningen krever frihet, fri vilje.

Engang kommer Kristus igjen og vil «stå bak ethvert menneskelig ansikt og enhver menneskelig skjebne og gi det sitt evige mål.» (Romano Guardini)