Nyheter

I fellesskap gjennom fastetiden – Charles Dickens

Dagens meditasjon av Gudveig Havstad

Fra denne julen har jeg blitt oppmerksom på at Charles Dickens er en meget religiøs forfatter, da jeg leste en liten bok som ikke var ment til utgivelse, men kun som fortelling om Jesu liv til hans barn.

Jeg kjøpte boken i en periode jeg leste Dickens høyt for sønnedatter. (Hun som er glad i litteratur, men har en alvorlig grad av dysleksi, som gjør det meget slitsomt for henne å lese.) Men plutselig ble lesestundene uaktuelle, og først når vi, sønnedatteren og jeg, nå mange år senere så filmen om «David Copperfield fortalt av ham selv», har jeg fortsatt lesingen av Dickens. I julen denne lille boken: «Frelserens liv», utgitt i 1934. Boken begynner slik:

Mine kjære barn, det ligger mig på hjertet at dere skal få noget å vite om Jesu Kristi livs historie. Alle bør vite noget om ham. For aldri har noget menneske levet som var så god, så vennlig, så mild og hadde slik medfølelse med alle som gjorde galt eller og hadde det vondt som ham. 

Les videre her

I fellesskap gjennom fastetiden – Å be

Dagens meditasjon

En gang var Jesus et sted og ba. Da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.» (Luk 11,1)

Pave Frans sier at det å be er en kunst som krever pågangsmot. Han har også tvitret at «bønn er ikke det samme som å bruke en tryllestav. Bønn krever forpliktelse, utholdenhet og viljestyrke.» Bønn krever også øvelse! Og som med hvilken som helst kunstform, så er det noen som må lære oss å be. Vi lærer det fra våre foreldre, fra katekese, fra Skriften og fra liturgien. Gjennom fellesskap med hverandre kan vårt åndelige liv modnes og vokse i bønn. Der hvor vi tidligere ropte til Gud i frykt og desperasjon kan vi lære å finne fred med Gud som regjerer i vårt hjertes stillhet. Det finnes ingenting som er mer viktig for vår åndelige utvikling enn det å be bra. For det å be bra er å leve – være den vi er skapt til å være.  (Fr. James Martin SJ)

Jesuittpateren James Martin fra USA har utgitt mange bøker, bl.a. ‘Gud i alle ting’, oversatt og utgitt av St. Olav forlag. Meditasjonen er fra hans nye bok ‘Learning to pray – a guide for everyone’, utgitt i februar 2021 og ennå ikke oversatt fra engelsk til norsk.

Bilder: Kapellet i St. Hallvard, fr. James Martin SJ, kilde m.facebook.com


I fellesskap gjennom fastetiden – Velg barmhjertighet!

Dagens meditasjon

 Jesus sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr:
Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» (Mt 9,12-13)

I evangeliet etter Matteus (9,13) utfordrer Jesus oss til å oppdage hva profeten Hosea mener med ordene «jeg ønsker barmhjertighet – ikke offer». Det er slik vi kalles til å vende tilbake til en Gud som ønsker å helbrede oss og forbinde våre sår. Kanskje dette er hva Gud ønsker for oss i fastetiden: at vi tar vår tilflukt til ham i vår ufullkommenhet og sårbarhet vel vitende om at han ikke vil straffe oss, men helbrede oss. 

Fastetiden forbereder oss på Jesu lidelse, korsfestelse og død både liturgisk og åndelig. Gjennom disse skjellsettende hendelsene åpenbares Guds barmhjertighet for oss og kaller oss til å etterligne den samme milde barmhjertighet. 

Sitatet fra Hosea dukker ofte opp i fastetiden for å minne oss på at Gud ikke ønsker seg faste og offer, men at vi isteden vokser i barmhjertighet. Samtidig må vi huske at barmhjertighet og offer ikke står i kontrast til hverandre. Barmhjertighet er nemlig en høyere form for offer.  

I denne fastetiden måtte vi være villige til å følge Jesu eksempel og vise hans milde barmhjertighet mot andre og oss selv. Måtte vi søke å gjøre den ene tingen som Gud ber oss om: å vise barmhjertighet selv om det betyr at vi må gjøre et personlig offer.  

Kvinnenes internasjonale bønnedag

Bygg på fast grunn

I år er det kvinnene fra Vanuatu som har forberedt årets bønnedag på fredag 5. mars. Bønnedagen bidrar til å bygge fellesskap og relasjoner mellom kulturer og ulike kristne tradisjoner. Den forbinder oss med våre søsken rundt om i verden.

Vanuatu ligger i den sørlige delen av Stillehavet, ca 1800 km øst for Australia. Republikken består av 83 øyer med tropisk eller subtropisk klima. Øyene ligger på grensen av en jordplate og blir regelmessig truffet av jordskjelv. Kristendommen er den dominerende religionen – i dens mange denominasjoner.

Se videoen med bønnedagens gudstjeneste her. En av menighetens medlemmer, Liv Guntvedt, sitter i bønnedagens komité og deltar i gudstjenesten.

For dere som kan litt tysk: Se gudstjenesten fra den flotte Mariendom i Andernach kl. 15.00 live eller etterpå når det passer. I Tyskland kan det fortsatt være 100 personer tilstede i messen – med FFP2-masker og god avstand.

Årets illustrasjon «Syklonen Pam 13. mars 2015» er malt av Vanuatus mest kjente kunstner Juliette Pita

I fellesskap gjennom fastetiden – Hvorfor har du forlatt meg?

Dagens meditasjon av Tram, kateket

Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?»
Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Mk 15,34)

Har Gud virkelig forlatt oss når han ikke synes å høre vår bønn?

Våre tanker går på hvorfor Jesus gikk gjennom lidelsen.

Våre tanker går på Guds barmhjertighet for oss, og vi husker at ingen har større kjærlighet enn Gud.

Bilde: Chagall-vinduene i St. Stephan, Mainz, Tyskland, detalj. Foto: HHM